Det har alltid vært gode forbindelser mellom legemiddelindustrien og legene. Det er både ønskelig og nødvendig atdisse forbindelsene videreføres. De er ikke til hinder for at man hele tiden har et åpent øye for hvilke problemerdisse forbindelsene kan tenkes å medføre.
Legenes beste utgangspunkt er å erkjenne at legemiddelindustrien har som sin legitime oppgave å tjene penger ved åutvikle legemidler og påvirke legene til å bruke disse. Når legemiddelindustrien i Norge årlig bruker 50000 kroner perlege til markedsføringstiltak, er det selvfølgelig ut fra en betraktning om at dette lønner seg. De får noe igjen forsin markedsføring. Det er imidlertid også fullt legitimt både å påvirke og å la seg påvirke, men det er ikke likegyldighva slags påvirkning som brukes.
I 1992 ble det inngått flere avtaler mellom Legeforeningen på den ene side og bransjeorganisasjonene forfarmasøytisk industri og medisinsk-teknisk industri på den annen side. Avtalene har som hensikt å sikre at påvirkningenblir av rent faglig karakter og intet annet.
Mange har vært opptatt av de uheldige sider ved kontakten mellom legemiddelindustrien og legene. Dette er kommet tiluttrykk både i offentlige utredninger og i utkast til lov om helsepersonell, som har vært ute til høring. OgsåLegeforeningen har vært og er opptatt av disse spørsmål. Det forrige sentralstyret skjerpet reglene for godkjenning avkurs som brukes i videreutdanningen. Vi har hevdet at vår spesialistutdanning skjer helt uavhengig avlegemiddelindustrien, og at dette er i motsetning til forholdene i mange andre land. For å hindre en utglidning, vilikke kurs som arrangeres av kommersielle grupperinger bli godkjent som tellende i spesialistutdanningen. Til våre egnekurs tillates ikke økonomisk støtte fra legemiddelindustrien med unntak av det som eventuelt fremkommer ved utleie avutstillingsplass utenfor kurslokalet.
Når det gjelder etterutdanning er forholdet mer komplisert. Med unntak for allmennmedisin, er godkjenning avkurstilbud ikke nødvendig. Når vi også vet at legemiddelindustrien bidrar betydelig til legers etterutdanning, både vedegne møter, kurs og seminarer, ved å sponse spesialforeningenes virksomheter og ved å betale kongressdeltakelse formange av våre medlemmer, er det verken ønskelig eller mulig å ha like strenge regler for dette. Legemiddelindustrien oglegene har et felles ansvar for å sikre at slik sponsing fremmer rent faglige interesser og intet annet. Dessverre servi noen ganger grove overtramp. Når Legeforeningen får kjennskap til slike ting på forhånd, vil vi gjøre vårt beste forå stoppe det. Når vi får kjennskap til det i etterhånd, må vi ta avstand fra det. På samme måte som vi må forvente atlegemiddelindustrien skal opptre seriøst, må vi forvente at våre medlemmer utøver en tilstrekkelig grad av moralsk ogetisk skjønn. Når fristende tilbud kommer, må den enkelte lege nøye vurdere det faglige innhold relatert til de øvrigeytelser. Det er ingen forskjell på privatpraktiserende leger og offentlig ansatte leger i slike sammenhenger.
Legeforeningen vil sammen med de andre partene gå gjennom regelverket for å se om det trengs endringer. Vi vildernest sørge for at reglene blir bedre kjent blant våre medlemmer.
Mye av den kliniske forskningen som drives i Norge, er finansiert av legemiddelindustrien. Også på dette området måman ha tilstrekkelig årvåkenhet til å motvirke utilbørlig påvirkning av forskningens retning og innhold. Legeforeningenhar mange ganger pekt på den stemoderlige behandlingen medisinsk forskning får i vårt land. Det at legemiddelindustrienetter hvert får en mer dominerende rolle, øker faren for uønsket påvirkning. Løsningen på dette problemet er ikke å sinei til legemiddelindustrien, men å bedre muligheten for alternativ finansiering over de ordinære budsjetter.
Legene vil fortsatt ha et nært samarbeid med legemiddelindustrien. For vår egen del er det helt nødvendig at dettesamarbeidet skjer i helt åpne former. Hvis samarbeidet gir seg uheldige utslag, skal vi ikke skylde pålegemiddelindustrien. Vi har hver og en en selvstendig moralsk og etisk forpliktelse til å holde vår sti ren.
Hans Petter Aarseth
president