Ingen entydige svar
Diskusjonene om Lancet-artikkelen har dreid seg dels om svakheter ved analysemetodene, dels om fortolkninger av funnene (2, 3). De svenske medarbeiderne i studien trakk seg tidlig fra medforfatterskapet, bl.a. fordi de mente at bruken av relative forskjeller gav et skjevt bilde av ulikhetene i land der nivået av helseproblemer lå lavt, altså der de absolutte forskjellene i helse etter sosioøkonomisk status var små (3). Etter hvert har diskusjonene stilnet uten at man har kommet til noen avklaring. Heller ikke da 20–30 forskere møttes i regi av Sosial- og helsedepartementet som ledd i oppfølgingen av Utjamningsmeldinga (4), kunne de gi noe entydig svar på hvordan Norge ligger an i europeisk sammenheng. Topp eller bunn? Faglitteraturen er høyst motstridende og ikke vet vi noe om utviklingstrekk over tid heller. Vi har ikke hatt statistikk for slikt i Norge.
På denne bakgrunnen knyttet det seg stor interesse til forskerseminaret om sosioøkonomisk status og helseforskjeller i Nord-Trøndelag og Europa, som Folkehelsa i Verdal arrangerte 19.–20. juni. Hovedinnleder var nettopp Lancet-artikkelens førsteforfatter, Johan P. Mackenbach. Han er også leder av den nederlandske forskergruppen ved Erasmus-universitetet i Rotterdam.
Problemfeltet ble brettet ut i stor detalj, og det ble lagt frem nye sammenliknende data som ennå ikke er publisert. Vi festet oss ved at Mackenbach og medarbeidere nå tar alle skritt for å unngå feiloppfatninger basert på relative forskjeller. Men det er også klart at de store ulikhetene i Norge ikke helt lar seg bortforklare. I så måte kunne Eiliv Lund, Universitetet i Tromsø, legge stein til byrden med data fra et stort materiale i prosjektet Kvinner og kreft, der nokså store forskjeller i selvvurdert helse viste høy samvariasjon med husholdningens bruttoinntekt (5). Ellers ser det ut til at det meste av helseulikhetene i Norge knytter seg til hjerte- og karsykdommer. En viktig årsaksforklaring kan ligge i den sosialt sett skjeve fordeling av tobakksrøyking i Norge og Norden. Mye av de observerte forskjellene i helse lar seg ikke lett tilbakeføre til kjente risikofaktorer, selv ikke når man legger inn lange latenstider mellom antatt årsak og observert helse eller forventet levetid.