Fra plan til handling
I høst skal Stortinget ta stilling til om planen er verdt 300 millioner kroner årlig fra statskassen. Avtroppende direktør Geir Stene-Larsen i Norges forskningsråd sier at FUGE har vunnet gehør både i Regjeringen og Stortinget, og nå er han spent på om det er politisk vilje til å bevilge et såpass stort beløp som det er søkt om.
– Regjeringen vil naturligvis ikke love noe før budsjettforslaget legges frem, men vi fikk positive og tydelige signaler i revidert nasjonalbudsjett. Det ville være meget overraskende om dette ikke ble fulgt opp i høstens budsjettforslag, sier han.
Det siste året har Stene-Larsen jobbet i kulissene for å få organisasjonsbrikkene på plass. Han opplyser at FUGE antakelig blir et separat satsingsområde innenfor Forskningsrådet, med et styre oppnevnt av Forskningsrådets hovedstyre. Styret skal bygge sine beslutninger på råd fra en internasjonal ekspertgruppe og fra ulike ad hoc-utvalg.
– FUGE-styret skal ha autonomi til å innfri målene i den nasjonale planen, og samtidig kunne utnytte den administrative støtten i Forskningsrådet. Fra vår side blir FUGE sett i sammenheng med andre offentlige satsinger, som for eksempel etableringen av sentre for fremragende forskning.
– Hva er tidsplanen fremover?
– Så snart Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har godkjent organisasjonsmodellen for FUGE, vil Forskningsrådet utnevne styret og ekspertgruppen. Dette bør kunne skje i høst, forutsatt at Stortinget bevilger midlene, sier Stene-Larsen. Han understreker at FUGE-tilskuddet kommer i tillegg til de andre forskningsbevilgningene, og i fremtiden ønsker han en enda sterkere satsing.
– Funksjonell genomforskning blir et viktig forskningsfelt som vil berøre mange disipliner og næringer, ikke minst matproduksjon og havbruksnæring. Vi håper at FUGE skal bli en motor i utviklingen, og at den offentlige innsatsen kan fordobles innen fem år, sier han.
Faktaramme
Penger til forskning i Norge
Totalt blir om lag 20 milliarder kroner brukt til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i Norge. Tall fra Norges forskningsråd (1) viser at det nøyaktige beløpet i 1999 var 20,3 milliarder kroner, hvorav mer enn halvparten, dvs. 9,7 milliarder, ble brukt i offentlig sektor.
17 % av FoU-utgiftene i offentlig sektor, dvs. 1,4 milliarder kroner, gikk til medisinsk forskning i 1999. Denne andelen plasserer medisin som det fjerde største fagområdet, etter teknologi, matematikk/naturvitenskap og samfunnsvitenskap.
De største bidragsyterne er Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet med snaut halvparten, og Sosial- og helsedepartementet med en tredel av beløpet. 11 %, eller nær 150 millioner kroner, kommer fra private fond, der de viktigste er Den Norske Kreftforening, Stiftelsen Helse og Rehabilitering og Hjerte- og karrådet i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Forskningsrådet finansierer 9 % av den medisinske forskningen i offentlig sektor, mens næringslivet bidrar med 4 %.
Legemiddelindustrien bruker årlig i underkant av 700 millioner kroner til klinisk og preklinisk forskning i Norge. Industrien bruker imidlertid mer enn 1 milliard kroner til alt forskning- og utviklingsarbeid.