John-Arne Røttingen (f. 1969):
John-Arne Røttingen er cand.med. fra Universitetet i Oslo 1996. Medisinsk doktorgrad innen cellefysiologi ved Fysiologisk institutt, Universitetet i Oslo 1999. Mastergrad i infeksjonsepidemiologi ved universitetet i Oxford 1999–2000. Røttingen arbeider for tiden i kombinert stilling som postdoktor ved Universitetet i Oslo og fungerende instituttsjef ved HELTEF – Stiftelse for helsetjenesteforskning; Sentralsykehuset i Akershus. Han har tillitsvalgterfaring fra Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo og Yngre legers forening.
Det er to utviklingstrekk som i fremtiden vil være viktige premisser for Tidsskriftets utforming. Det ene er den teknologiske utviklingen med elektronisk og nettbasert publisering som viktige informasjonskanaler. Det andre er internasjonaliseringen/globaliseringen av medisinsk kunnskap. Om få år vil ett vitenskapelig formidlingsspråk være enerådende. Originalarbeider av generell relevans og interesse bør og vil bli publisert på engelsk og dermed inngå i den felles internasjonale kunnskapsbasen. Videreutviklingen av Tidsskriftet må bygge på disse trendene. Å lede dette arbeidet er en krevende og utfordrende oppgave jeg ønsker å påta meg.
Som kommende redaktør har jeg tre hovedmål. Den faglige kvaliteten i Tidsskriftets vitenskapelige arbeider må bevares og styrkes. Tidsskriftet må stimulere til kvalitet i norsk medisinsk praksis. Tidsskriftets rolle som kulturbærer, holdningsskaper og profesjonsbygger i norsk medisin må opprettholdes og utvikles. Jeg ønsker å gjøre dette gjennom
– å stimulere til publisering av originalarbeider fra alle norske miljøer inkludert medisinstudenter og leger under spesialistutdanning
– å synliggjøre norsk forskning publisert internasjonalt gjennom sammendrag, oppfordring til utarbeiding av sekundærartikler og gjennom nyhetsstoff
– å styrke arbeidet med vitenskapelig nyhetsstoff som fokuserer på gjennombrudd innen både klinisk, samfunnsmedisinsk og basalfaglig forskning
– å etablere et rammeverk som systematiserer norske kunnskapsoversikter og retningslinjer innen ulike fagfelter
– å satse på Tidsskriftets nettsider slik at disse blir det naturlige startstedet for leger som søker etter medisinsk kunnskap og informasjon
– å styrke dialogen med fakultetene og studentene, slik at Tidsskriftet blir en viktig ressurs i norsk medisinsk utdanning
– å beholde den tematiske bredden i Tidsskriftet slik at de kulturelle og humanistiske dimensjonene i medisinen blir ivaretatt
– å fremme Tidsskriftet som faglig, fagpolitisk og fagforeningsmessig debattorgan.
Tidsskriftets utforming og prioriteringer skal være et resultat av mange personers og miljøers tanker, ideer, ønsker og behov. I dialog med disse ønsker jeg å ta ansvaret for Tidsskriftets fremtid og utvikling.