Aktuelt

Skuffet over manglende forskningssatsing i statsbudsjettet

    Kari Ronge
    Se alle artikler
    Kari Ronge

    Email: kari.ronge@legeforeningen.no

    Tidsskriftet

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract

    Like etter regjeringsskiftet lovte Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre økt satsing på vitenskapelig forskning. Men i revidert statsbudsjett for 2002 er det lite å hente, mener Foreningen for leger i vitenskapelige stillinger (LVS).

    Artikkel

    Både gammel og ny regjering har som mål at bevilgningene til norsk forskning innen 2005 skal opp på gjennomsnittet for industrilandene i OECD. Stortinget har også tidligere sagt ja til medisin og helse som ett av fire satsingsområder.

    9. november la regjeringen Bondevik frem sitt forslag til endringer på statsbudsjettet 2002, uten at det gis løfter om økte forskningsmidler over Sosial- og helsedepartementets budsjett enn de 15 millioner kronene ekstra som forrige regjering hadde foreslått. Dette har ikke bare fått Legeforeningens politiske ledelse til å reagere med harme (1). Hovedbudskapet var også klinkende klart da ledelsen i Norges forskningsråd møtte Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité til budsjetthøring tidlig i november (2): Stortinget må sørge for at regjeringens bevilgninger til medisinsk forskning styrkes vesentlig.

    Ønsker direktefinansiering

    Ønsker direktefinansiering

    Fondet for forskning og nyskaping ble opprettet i 1999, og har nå en kapital på 10 milliarder kroner. I Arbeiderpartiets budsjettfremlegg foreslås kapitalen økt med 1 milliard kroner, mens samarbeidsregjeringen vil øke fondskapitalen, slik at den fra 1. januar 2002 er på 13 milliarder kroner.

    Dersom Arbeiderpartiets opplegg får gjennomslag i Stortinget, vil Forskningsfondets totale avkastning bli 525 millioner kroner. Av beløpet tiltenkt Norges forskningsråd, skal 100 millioner kroner benyttes til funksjonell genomforskning, FUGE (3). Ifølge Forskningsrådets beregninger vil kun 70,5 millioner kroner gjenstå til fordeling i 2002 (4).

    LVS reagerer på prioriteringen, først og fremst fordi Forskningsrådets programforskning blir tilgodesett med to tredeler, mens en tredel skal kanaliseres direkte til institusjonene i universitets- og høyskolesektoren. Av beløpet på 175 millioner kroner, foreslår Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet at 100 millioner kroner blir øremerket vitenskapelig utstyr ved universitetene, og det resterende til 158 nye stipendiater.

    – Det viktigste nå er at regjeringen viser i praksis at den vil satse på medisinsk-vitenskapelig forskning. Det synliggjøres best ved å bevilge halvparten av pengene direkte til universitetene, først og fremst innen basalvitenskapelige fag, sier LVS-leder Kaare M. Gautvik.

    Kaare M. Gautvik
    Kaare M. Gautvik
    53 rekrutter på forskerlinje

    53 rekrutter på forskerlinje

    Gautvik er positiv til at bio- og genteknologi, samt pasientnær klinisk forskning fortsatt skal være strategiske satsinger over Sosial- og helsedepartementets budsjett. Men han uttrykker skepsis når det gjelder tiltak for å bøte på sviktende forskerrekruttering, tatt i betraktning gapet som oppstår ved at flertallet av professorene ved de medisinske fakultetene går av for aldersgrensen de neste ti årene. For heller ikke samarbeidsregjeringen finner grunn til ytterligere tiltak, enn dem som allerede fremgår i budsjettforslaget fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Der minner man om Stortingets vedtak for inneværende år, hvor det ble bevilget penger til 260 nye doktorgradsstipendiatstillinger og 85 postdoktorstillinger.

    En egen forskerlinje i medisin fra neste høst skal øke rekrutteringen av medisinere til forskningen (5). Den omstridte forskerlinjen blir opprettet ved de fire medisinske fakultetene med henholdsvis 20 plasser i Oslo, 15 i Bergen, 12 i Trondheim og seks plasser ved Universitetet i Tromsø (6, 7). Videre skal bruken av sommer- og studentstipend videreføres på det medisinske området (8). Og for å bøte på mangelen av leger i medisinsk forskning, skal Forskningsrådet fortsette ordningen med «moderat kvotering» av profesjonskandidater til doktorgradsstipend.

    Istedenfor et øremerket beløp på 45 millioner kroner til årlig drift av forskerlinjen, legger statsbudsjettet opp til at den videre oppbyggingen skal finansieres over fellespotten som universitetene får til forskning. Det gjør Kaare M. Gautvik bekymret: – Forskerlinjen er et skritt i riktig retning. Men det er en forutsetning at Stortinget bevilger friske midler til å starte opp. Slik må det også bli i fortsettelsen for at forskerlinjen skal bli vellykket, sier han.

    11. og 12. desember fatter Stortinget endelig vedtak om forskningssatsingen på neste års statsbudsjett.

    Kommentarer  ( 0 )
    Dette kommentarfeltet modereres, men kommentarer blir ikke redaksjonelt behandlet ut over å sikre at de følger retningslinjer for vårt kommentarfelt.
    Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
    Publisert: 30. november 2001
    Utgave 29,  30. november 2001
    Tidsskr Nor Lægeforen 30. november 2001
    121
    : 
    3449
    Publisert: 30. november 2001
    Utgave 29, 30. november 2001
    Tidsskr Nor Lægeforen 2001
    121
    : 
    3449
    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Nyeste ledige stillinger fra legejobber.no

    Se alle stillinger

    Motta vårt nyhetsbrev! Hold deg oppdatert om ny forskning og medisinske nyheter.

    Meld deg på