Refleksjon
Med stor innlevelse klarte Misic, som både innledet og avsluttet seminaret, å gi menneskene bak narkotikaproblemet et ansikt. Fredag satte han opp den kritikerroste forestillingen Dop . Lørdag avrundet han arrangementet med et sterkt og personlig foredrag på vegne av dem som ikke selv har mulighet til å delta i narkotikadebatten.
Leif Jarle Theis, prest ved Kirkens Bymisjon, utfordret fremtidens leger om å være tett på sine egne refleksjoner omkring verdighet og respekt for den enkelte. Men hva innebærer det å være tett på sin egen refleksjon? Som femte års student har jeg allerede møtt flere narkomane pasienter, men har aldri tidligere tenkt over frykten disse pasientene opplever i møtet med legen. De frykter å bli avvist, de frykter abstinensene og de frykter smerte på lik linje med alle andre pasienter. Narkomane er mennesker som har like vondt i den brukne foten eller den verkende abscessen som oss andre.
Men tilsier ikke all erfaring at legene blir lurt av den narkomane til å finansiere nok en morfinrus? Julian Misic kommenterte problemstillingen slik: – Hva er verst av å risikere å bli lurt av en narkoman, eller at et sykt menneske ikke får optimal smertebehandling?
Han minnet oss om at det er lett å glemme at likheten mellom to narkomane i utgangspunktet bare er at de begge ruser seg på narkotika.