Først og fremst å lindre

Ny medisin, gammelt fagfelt

– Palliativ medisin er et fagområde som har fått særlig stor oppmerksomhet de siste tiårene, men terminal sykdom og smerte har man håndtert like lenge som medisinen har eksistert. Hva er grunnen?

– Utviklingen av palliativ medisin henger nok sammen med et mer realistisk syn på vår evne til å «løse» alle problemer ved alvorlig sykdom. I en periode med mange store medisinske gjennombrudd håpet legene at vi skulle komme til det punktet hvor det meste kunne kureres. Nå vet vi at det ikke er slik. Da den moderne hospice-bevegelsen vokste frem, kom palliasjon i sentrum, og i 1993 kom de første palliative enhetene i Norge.

– Hvilke ønsker har du for faget fremover?

– Jeg ønsker at palliativ medisin skal bli godkjent som en påbyggingsspesialitet. Jeg er glad vi har fått etablert en nordisk spesialistutdanning. På den måten kan man kvalitetssikre utdanningen av leger innen dette feltet. Kurset går over to år, og inneholder seks kursuker og oppgaver, i tillegg til at man jobber med et forskningsprosjekt.

– Kan leger fra alle spesialiteter delta?

– Ja, men det er en forutsetning at man arbeider med relevant type medisin, og dette er nok mest aktuelt for dem som driver med allmennmedisin, anestesi og onkologi. Samtidig går det på personlig interesse, og de fleste kliniske spesialiteter kan ha noe å bidra med.

Det første kullet fullførte i mai 2005, derav seks norske leger. Faksvåg Haugen var en av dem, men med et noe annet utgangspunkt enn de øvrige deltakerne.

– Jeg var både med i planleggingen av kurset og satt i styringsgruppen. Styringsgruppen ønsket at en av oss var med. Jeg satte som betingelse at jeg fikk status som deltaker, ikke bare var observatør, slik at jeg fikk noe igjen for det rent formelt.

Forskning er et annet område hun snakker varmt om. – Jeg er opptatt av at lite av det vi gjør innen palliativ medisin er kunnskapsbasert. Det har noe å gjøre med at man kan ha etiske betenkeligheter med forskning i denne gruppen. Når noen nærmer seg døden kan det virke upassende å be vedkommende fylle ut et spørreskjema. Jeg opplever at pasienter gjerne vil delta hvis de tror det kan gjøre noe for andre i samme situasjon. Når det gjelder forskning stiller Trondheim i en klasse for seg. Der fikk vi vår første professor i palliativ medisin, Stein Kaasa, og der det er utført kvalitetsforskning på mange områder. Det drives for øvrig prosjekter ved alle kompetansesentrene, og vi samarbeider nasjonalt. Vi ønsker oss minst en professorstilling i palliativ medisin på hvert studiested. Det er nødvendig både for å bygge opp forskningsmiljøer og for å få dette inn i studiet. Faget vårt er pasientsentrert, mens de fleste spesialiteter er diagnoseorientert, ikke minst onkologi, der diagnosen er helt avgjørende for behandlingen. Diagnosen og behandlingen av kreftsykdommen er selvsagt uhyre viktig, men palliativ medisin legger vekt på at vi midt i det hele ikke glemmer det enkelte menneske og den enkeltes livssituasjon.