Artikkel
Protokollen for undersøkelse av vaktpostlymfeknuter påvirker den kirurgiske strategi.
Det finnes ingen internasjonal konsensus for hvordan vaktpostlymfeknuter skal undersøkes av patologen for korrekt påvisning av mikrometastaser.
I en prospektiv studie med 587 pasienter ble patologenes protokoller ved fire ulike institusjoner sammenliknet (1) . Ved tre av sykehusene undersøkte man tre nivåer i vaktpostlymfeknuten, ved ett mer enn ti nivåer.
Ved sykehuset der man brukte over ti snittnivåer, var det signifikant flere positive vaktpostlymfeknuter (67 % mot 32 – 43 %), og dette førte til signifikant flere aksilletoaletter enn ved de tre andre sykehusene (66 % versus 29 %). Det var ingen signifikant forskjell i påvisning av metastaser i andre lymfeknuter (14 % versus 10 %), men ved sykehuset med mer omfattende protokoll var det flere negative aksilletoaletter enn ved de tre andre sykehusene (52 % versus 19 %).
– Dette viser at patologens valg av protokoll påvirker valg av kirurgi, sier Håvard Søiland ved Mamma/endokrinkirurgisk seksjon, Stavanger universitetssjukehus. – Det gjenstår å påvise den minste metastatiske enhet med klinisk betydning i en lymfeknute. Tilleggsundersøkelser, som PCR, har kanskje høyere sensitivitet, uten at vi vet hva dette betyr for pasienten.
Norske retningslinjer anbefaler aksilletoalett ved påvisning av mikrometastaser > 0,2 mm i diameter i en vaktpostlymfeknute, ikke ved kun enkelte tumorceller. Om praksisen som er rapportert i studien gir ulik overlevelse i de forskjellige gruppene, gjenstår å se, sier Søiland.