Om selvmord
– Noen har foreslått en nullvisjon for selvmord. Hva tenker du om det?
– Man kan gjerne ha en visjon om null selvmord, null branner, null trafikkulykker og null fødselskomplikasjoner, men man skal passe seg litt for å ha for mange urealistiske vyer.
– Hvor går veien videre for å forebygge selvmord?
– Det er vanskelig å svare på det. Problematikken er kompleks. Fenomenet har affinitet til tidsånd, samfunnsproblemer, meninger og verdiinnhold i livet. Dette handler om noe mer enn det helsevesenet isolert sett kan gjøre noe med. Vi kan si noe om risikofaktorer og gi anbefalinger om hva man skal gjøre. En nullvisjon for dødsfall i trafikken er nokså enkelt å oppfylle, det er bare å senke fartsgrensen til 15 km/t. Da vil ingen dø, men det er ikke gjennomførbart. En så enkel modell kan vi ikke lage for selvmordsforebygging. Det eksisterer imidlertid åpenbare svakheter i oppfølgingen etter selvmordsforsøk. Vi vet at risikoen for død er minst like høy som etter førstegangs hjerteinfarkt, men oppfølgingen er mer strukturert etter infarktet.
– Er ikke dette tankevekkende?
– Det burde vel ikke være slik. Det er viktig å øke fagligheten innen selvmordsoppfølging.
– Er det helsevesenet som svikter når et menneske tar sitt eget liv?
– Noen suicidaltilstander er dødelige nesten uansett hva man gjør. Vi må kunne skille mellom forsømmelser og medisinske feil og det som er upåregnelig. I ettertid er det alltid mulig å tenke seg at man kunne gjort noe annerledes. Det innebærer for helsepersonell at det er kort vei til urimelig kritikk. Da er det viktig med god, saklig kollegial tilbakemelding og støtte. Det er uansett tøft for den som mister pasienter i suicid. Det kan skje, slik man også mister pasienter i forbindelse med behandling av kreft eller hjertesykdom. Veien til selvbebreidelse og kritikk fra andre er likevel mye kortere.
– Du har forsket på mye og veileder bredt. Er det nye temaer du har lyst til å ta fatt på?
– Prognosen er alvorlig for dem som har forsøkt å begå suicid. Vi har svært få studier på effekten av intervensjon, nasjonalt og internasjonalt. Vi vet at mye av det som utløser suicidal atferd taler for lengre tids behandling. På dette området har vi en forskningsutfordring. Vi holder nå også på med en studie for å se på dem som er innlagt etter suicidforsøk med voldsomme metoder. Vi tror at det hos denne pasientgruppen er en mer alvorlig psykopatologi enn hos andre. Et annet område det bør satses mer på er psykotraumatologi.