Hvorfor er meslinger så vanskelig å bli kvitt?
Noe av forklaringen er den enormt høye smittsomheten av meslinger. Den epidemiologiske konstanten R₀ uttrykker hvor mange nye tilfeller ett enkelt tilfelle av en infeksjonssykdom gir opphav til. Med en R₀ på mellom 12 og 18 er meslinger den mest smittsomme sykdommen vi kjenner (R0 for kopper var til sammenlikning 6, for ebola er den 1,5 – 2,5) (2, 8).
I en fullt mottakelig befolkning vil over 90 % bli syke dersom de utsettes for meslingsmitte (8). Derfor kreves det høy vaksinasjonsdekning med en effektiv vaksine for å oppnå flokkimmunitet. Ved flokkimmunitet kan viruset ikke lenger spre seg i befolkningen – de mange immune individene beskytter de få gjenværende mottakelige fra å bli smittet, med mindre de sistnevnte er så uheldige å komme i direkte kontakt med en meslingsyk person. Slik kontakt skjer gjerne ved at de reiser til eller kommer i kontakt med noen fra et land der meslinger fortsatt er vanlig.
Terskelen for flokkimmunitet (F) er bestemt av likningen F = 1 – (1/R₀) (8).
Med en R0 på 15 kreves det ved meslinger at 93,3 % av befolkningen er immune for å oppnå flokkimmunitet. Den MMR-vaksinen som er i bruk, er oppgitt å gi ca. 93 % beskyttelse etter én dose og ca. 97 % beskyttelse etter to (9). Forutsetter vi at alle vaksineres med to doser, vil det kreves en vaksinasjonsdekning på over 96 % for å oppnå full flokkimmunitet mot meslinger. Vaksinasjonsdekningen for MMR-vaksinen i Norge lå ifølge Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK) i 2012 på 94,4 % (10). Kan vi da føle oss trygge?
Tall fra Centers for Disease Control and Prevention viser at i 2013 var den estimerte dekningen med minst én dose MMR-vaksine for barn i alderen 19 – 35 måneder 91,7 % i USA sett under ett. I California, der det aktuelle utbruddet startet, var dekningen 90,7 %, og i de andre statene varierte estimert dekning fra ned mot 86 % til opp mot 96 %. For tenåringer i alderen 13 – 17 år er tallene for dekning med to doser omtrent lik, henholdsvis 91,8 % for USA og 91,5 % for California, og med en tilsvarende variasjon fra stat til stat (11, 12).
Når vaksinasjon får sykdommen til å forsvinne fra folks bevissthet, vil det erfaringsmessig bli vanskeligere å opprettholde en høy vaksinasjonsdekning, og selv relativt beskjedne bivirkninger kan da føre til dårligere oppslutning om vaksinasjonsprogrammet. Man kan da tenke seg at påstander om alvorlige bivirkninger, slik det feilaktig har vært anført om MMR-vaksinen, sannsynligvis vil føre til alvorlig svikt i oppslutningen.
I tillegg er det et problem at vaksinasjonsdekningen har vært ujevn, med lavere dekning i enkelte miljøer. Bare i California er det estimert at over 13 000 barnehagebarn er uvaksinert av «personlige eller religiøse grunner» (13). Dersom estimatene for vaksinasjonsdekningen i California er korrekte, viser det aktuelle utbruddet at 91 % dekning med to doser MMR-vaksine ikke er tilstrekkelig til å oppnå effektiv flokkimmunitet.
Vår vaksinasjonsdekning ligger altså noe høyere på landsbasis, men i fylker som Oslo og Vestfold er den ifølge SYSVAK ikke særlig høyere enn i California (hhv. 92,7 % og 92,9 %) (10). Det er derfor grunn til å vurdere tiltak som kan øke dekningen av vaksinen, spesielt i de fylkene som henger etter.