Artikkel
Mark Berthold-Losleben har rett. Det står feil i min artikkel. Syndromet har sitt navn etter de irske legene Robert Adams (1791–1875) og William Stokes (1804–78), og riktig skrivemåte blir derfor Adams-Stokes’ syndrom.
Det finnes mange eksempler på denne typen sykdomsnavn i medisinen. De kalles for eponymer, og det er mye trøbbel med dem. Én ting er at man ikke kan vite hva som skjuler seg bak navnene. Mange ønsker derfor å erstatte dem med mer beskrivende termer som gir bedre forståelse av hva det dreier seg om (1) . Det er også tilfelle med Adams-Stokes’ syndrom, som sjelden blir brukt av kardiologer og andre leger som driver med synkopeutredning. De bruker heller mer spesifikke patofysiologiske beskrivelser av kardiovaskulær synkope (2) . Et annet problem er at det ofte er lange diskusjoner som hvem som fortjener å få sitt navn knyttet til en sykdom, et symptom, en struktur eller en operasjon. Det gjelder også Adams-Stokes’ syndrom som bl.a. går under navn som Stokes-Adams’ sykdom, Morgagnis sykdom, Morgagni-Adams-Stokes’ sykdom og Spens’ sykdom (3) . Det blir fort rotete.
Mange eponymer lever fortsatt i beste velgående, og slik vil det nok forbli lenge ennå. Én fordel er det likevel. Det kan være ganske moro å gå på jakt etter opphavet.