I en kommentar til vår kliniske oversiktsartikkel om Prematur ovarialinsuffisiens (1) har Arne Høiseth under tittelen «Meningsløs informasjon uten kvantifisering av effekter» (2) etterlyst kvantifisering av effekten tidlig overgangsalder har på bruddrisiko.
Her er det viktig at vi ikke blander kortene, og vi vil derfor presisere at denne oversiktsartikkelen omhandler kvinner med menopause før 40 år, og ikke generelt menopausealder og beinhelse. Kvinner med prematur ovarialinsuffisiens vil leve med lave østrogennivåer over 10 år lengre enn gjennomsnittet dersom de ikke tilbys substitusjonsbehandling.
Arne Høiseth har rett i at østrogenets effekt på beinhelse fortsatt ikke er fullt ut klarlagt og at få studier kvantifiserer effekt på bruddrisiko hos kvinner med prematur ovarialinsuffisiens. En metaanalyse viste ikke signifikant forskjell i bruddrisiko når man sammenlignet kvinner med menopause < 40 år med kvinner som hadde menopause >40 år (merk at kontrollgruppe ikke var kvinner med normal menopausealder). Metaanalysen inkluderte seks studier med variabel design, størrelse, varighet og heterogenitet vedrørende bruk av østrogener og osteoporosebehandling (4). I den største studien som er gjort (Women’s Health Initiative, median oppfølgingstid på 7 år) fant man etter justering for kjente kovariater (alder, vekt, etnisitet, røyk, alkohol, diabetes, fysisk aktivitet og bruk av bisfosfonat eller glukokortikoider) en signifikant økt risiko for hoftefraktur hos kvinner med menopause < 40 års alder som ikke brukte østrogenerstattende behandling sammenlignet med kvinner med menopause > 50 år (HR 1.21; 95% CI, 1.02 to 1.44; P = 0.03) (5). En annen begrensning ved studiene som er gjort, er kort oppfølgingstid, da tid etter menopause sannsynligvis er en viktig konfunder i forhold til bruddrisiko. Det finnes en svensk studie av 390 kvinner med 34 års oppfølgingstid som viste at kvinner med tidlig menopause hadde økt risiko for fraktur (OR 1.68 (95% CI 1.05–2.67) (6).
Det er ukontroversielt at østrogenerstattende behandling skal tilbys kvinner med prematur ovarialinsuffisiens frem til forventet menopausealder, ikke bare på grunn av effekt på beinhelse, noe som gjenspeiles i nasjonale og internasjonale retningslinjer (3). Det er derfor ikke sannsynlig at det kommer randomiserte kontrollerte studier som sammenligner og kvantifiserer grad av bruddrisiko hos kvinner med prematur ovarialinsuffisiens som bruker østrogenerstatning versus kvinner som er ubehandlet.
Litteratur
1. EC Vogt, HNB Russell, M Øksnes et al. Prematur ovarialinsuffisiens. Tidsskr Nor Legeforen 2022; 142. doi: 10.4045/tidsskr.21.0675
2. A Høiseth. Meningsløs informasjon uten kvantifisering av effekter. Tidsskr Nor Legeforen. https://tidsskriftet.no/2022/07/kommentar/meningslos-informasjon-uten-kvantifisering-av-effekter#comment-2637Lest 22.8.2022.
3. Webber L, Davies M, Anderson R, Bartlett J, Braat D, Cartwright B, et al. ESHRE Guideline: management of women with premature ovarian insufficiency. Human reproduction (Oxford, England). 2016; 31(5): 926-37.
4. Anagnostis P, Siolos P, Gkekas NK, Kosmidou N, Artzouchaltzi AM, Christou K et al. Association between age at menopause and fracture risk: a systematic review and meta-analysis. Endocrine. 2019; 63(2): 213-24.
5. Sullivan SD, Lehman A, Thomas F, Johnson KC, Jackson R, Wactawski-Wende J et al. Effects of self-reported age at nonsurgical menopause on time to first fracture and bone mineral density in the Women's Health Initiative Observational Study. Menopause (New York, NY). 2015; 22(10): 1035-44.
6. Svejme O, Ahlborg HG, Nilsson J, Karlsson MK. Early menopause and risk of osteoporosis, fracture and mortality: a 34-year prospective observational study in 390 women. BJOG : an international journal of obstetrics and gynaecology. 2012; 119(7): 810-6.
E. Vogt og medarbeidere svarer
I en kommentar til vår kliniske oversiktsartikkel om Prematur ovarialinsuffisiens (1) har Arne Høiseth under tittelen «Meningsløs informasjon uten kvantifisering av effekter» (2) etterlyst kvantifisering av effekten tidlig overgangsalder har på bruddrisiko.
Her er det viktig at vi ikke blander kortene, og vi vil derfor presisere at denne oversiktsartikkelen omhandler kvinner med menopause før 40 år, og ikke generelt menopausealder og beinhelse. Kvinner med prematur ovarialinsuffisiens vil leve med lave østrogennivåer over 10 år lengre enn gjennomsnittet dersom de ikke tilbys substitusjonsbehandling.
Arne Høiseth har rett i at østrogenets effekt på beinhelse fortsatt ikke er fullt ut klarlagt og at få studier kvantifiserer effekt på bruddrisiko hos kvinner med prematur ovarialinsuffisiens. En metaanalyse viste ikke signifikant forskjell i bruddrisiko når man sammenlignet kvinner med menopause < 40 år med kvinner som hadde menopause >40 år (merk at kontrollgruppe ikke var kvinner med normal menopausealder). Metaanalysen inkluderte seks studier med variabel design, størrelse, varighet og heterogenitet vedrørende bruk av østrogener og osteoporosebehandling (4). I den største studien som er gjort (Women’s Health Initiative, median oppfølgingstid på 7 år) fant man etter justering for kjente kovariater (alder, vekt, etnisitet, røyk, alkohol, diabetes, fysisk aktivitet og bruk av bisfosfonat eller glukokortikoider) en signifikant økt risiko for hoftefraktur hos kvinner med menopause < 40 års alder som ikke brukte østrogenerstattende behandling sammenlignet med kvinner med menopause > 50 år (HR 1.21; 95% CI, 1.02 to 1.44; P = 0.03) (5). En annen begrensning ved studiene som er gjort, er kort oppfølgingstid, da tid etter menopause sannsynligvis er en viktig konfunder i forhold til bruddrisiko. Det finnes en svensk studie av 390 kvinner med 34 års oppfølgingstid som viste at kvinner med tidlig menopause hadde økt risiko for fraktur (OR 1.68 (95% CI 1.05–2.67) (6).
Det er ukontroversielt at østrogenerstattende behandling skal tilbys kvinner med prematur ovarialinsuffisiens frem til forventet menopausealder, ikke bare på grunn av effekt på beinhelse, noe som gjenspeiles i nasjonale og internasjonale retningslinjer (3). Det er derfor ikke sannsynlig at det kommer randomiserte kontrollerte studier som sammenligner og kvantifiserer grad av bruddrisiko hos kvinner med prematur ovarialinsuffisiens som bruker østrogenerstatning versus kvinner som er ubehandlet.
Litteratur
1. EC Vogt, HNB Russell, M Øksnes et al. Prematur ovarialinsuffisiens. Tidsskr Nor Legeforen 2022; 142. doi: 10.4045/tidsskr.21.0675
2. A Høiseth. Meningsløs informasjon uten kvantifisering av effekter. Tidsskr Nor Legeforen. https://tidsskriftet.no/2022/07/kommentar/meningslos-informasjon-uten-kvantifisering-av-effekter#comment-2637 Lest 22.8.2022.
3. Webber L, Davies M, Anderson R, Bartlett J, Braat D, Cartwright B, et al. ESHRE Guideline: management of women with premature ovarian insufficiency. Human reproduction (Oxford, England). 2016; 31(5): 926-37.
4. Anagnostis P, Siolos P, Gkekas NK, Kosmidou N, Artzouchaltzi AM, Christou K et al. Association between age at menopause and fracture risk: a systematic review and meta-analysis. Endocrine. 2019; 63(2): 213-24.
5. Sullivan SD, Lehman A, Thomas F, Johnson KC, Jackson R, Wactawski-Wende J et al. Effects of self-reported age at nonsurgical menopause on time to first fracture and bone mineral density in the Women's Health Initiative Observational Study. Menopause (New York, NY). 2015; 22(10): 1035-44.
6. Svejme O, Ahlborg HG, Nilsson J, Karlsson MK. Early menopause and risk of osteoporosis, fracture and mortality: a 34-year prospective observational study in 390 women. BJOG : an international journal of obstetrics and gynaecology. 2012; 119(7): 810-6.