Helseproblemer
Akutt har kokain en vasokonstringerende effekt, fører til utvidede pupiller og øker hjertefrekvensen, blodtrykket og kroppstemperaturen. Kokain har også en lokalanestetisk effekt. I akuttfasen kan kokain gi skjelvinger, muskelrykninger og svimmelhet. Psykisk kan man oppleve rastløshet, irritabilitet, angst og paranoide tanker. Man kan også se uberegnelighet, oppfarenhet, aggresjon samt voldelig og bisarr atferd.
Enhver bruk av kokain har et potensial for fatale bivirkninger, selv om risikoen blir større ved økt forbruk
Noen av disse effektene oppstår ved høyere eller gjentatte doseringer, men kan over tid komme ved lavere doser grunnet sensitisering til kokaineffekter. De kardiovaskulære effektene kan man imidlertid se etter enkeltinntak. Det vil si at enhver bruk av kokain har et potensial for fatale bivirkninger, selv om risikoen blir større ved økt forbruk.
Effekter på hjerte- og karsystemet kan være både akutte og komme etter lengre tids bruk (17). Den sentralstimulerende effekten gir økt hjerterytme og derigjennom akutt hypertensjon og arytmier. Det er sett koronare spasmer og hjerteinfarkt samt plakkdannelser, koronarsykdom og aortadisseksjon ved lengre tids bruk. Kardiomyopatier, inklusive endokarditter sees i tillegg til lever- og nyreskade (18). En dempet appetitt kan også medføre vektreduksjon og underernæring.
Ved bruk av kokain over tid utvikles toleranse, noe som betyr at personen trenger økte og hyppigere doser for å oppnå de samme effektene. Dette gir igjen abstinenssymptomer når man forsøker å avslutte bruken (f.eks. depresjon, tretthet, redusert tenkning, økt appetitt, ubehagelige drømmer og søvnløshet). Kokain har et betydelig avhengighetspotensial (19). Vi har spesielt kunnskap om den psykiske komponenten i avhengighet, ved at det kan være vanskelig å undertrykke suget etter å ta inn kokain og å ha kontroll over bruken. Slik sett ligner avhengigheten av kokain på annen avhengighet av sentralstimulerende midler, ved at det i mindre grad er abstinensene enn suget som opprettholder bruken.
Når kokain inntas sammen med alkohol, dannes stoffet kokaetylen i leveren. Kokaetylen har en lengre virketid enn kokain, en sterkere dopamineffekt, men innehar ellers mange av de samme nevrobiologiske og fysiologiske effektene som kokain har (20). Ett unntak er antagelig en betydelig økt kardiotoksisitet (21), men det er også diskutert om det er andre elementer ved samtidig inntak av kokain og alkohol som gir den økte risikoen for hjerte- og karsykdom (22).
Ved akutt uforklarlig sykdom og ved forgiftninger bør man gjennomføre analyser med tanke på å avdekke kokaininntak. Det er dokumentert at kokainbruk kan overses. Semikvantitative analyser gjennomføres rutinemessig i urinprøver eller i andre matriser, hvor man detekterer den viktigste metabolitten til kokain, benzoylecgonin. Akuttbehandling av kokainforgiftninger er en spesialistoppgave, og inkluderer bruk av benzodiazepiner, ofte i høye doser (23). Ved hypertermi kan nedkjøling være aktuelt. Antipsykotika skal man i akuttfasen være forsiktig med, med tanke på senket krampeterskel og forlenget QT-tid.
Det er grunn til å ha oppmerksomhet knyttet til bruken av kokain blant ungdom og voksne. Til tross for den moderate bruken av kokain i Norge, er helsekonsekvensene av bruk såpass alvorlige at helsepersonell bør ha øynene åpne for konsekvenser, særlig med tanke på avhengighet og hjerte- og karsykdom.