28.11.2024: Et inkluderende læringsmiljø krever tillit, ikke polarisering. Rasisme og diskriminering i medisinsk utdanning må motvirkes gjennom likeverdig dialog, nyansert debatt og toleranse for ulike meninger. Medisinstudentene Mohammed Almashhadani og Amanda Hylland Spjeldnæs har skrevet en viktig debattartikkel om rasisme i medisinsk utdanning (1). Som etnisk norsk, middelaldrende mann, professor, underviser og avdelingsleder ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, representerer jeg en sentral målgruppe for denne kronikken. Jeg tilhører den privilegerte eliten både globalt og på...

21.11.2024: Originalartikler vrakes i Tidsskriftets papirutgave og blir avvist i ph.d.-avhandlinger. Kan Tidsskriftet skylde seg selv for at universiteter ikke godkjenner dem? Tidsskriftet har gjort en redaksjonell endring. Originalartikler publiseres ikke lenger i sin helhet i papirutgaven, kun med et kort sammendrag på én side. En halvside med selve sammendraget, og en halvside med artikkeltittelen (svære bokstaver) og forfatternavn. En liten notis oppgir at originalartikler kan leses i sin helhet på tidsskriftet.no. Til sammenlikning publiseres kliniske oversikter, kronikker og portrettintervjuer i sin...

14.11.2024: Gonoré i halsen gir få eller ingen symptomer og blir sjelden testet for hos heterofile menn. Gonoré er en velkjent seksuelt overførbar infeksjon forårsaket av bakterien Neisseria gonorrhoeae. Bakterien kan overføres gjennom seksuell kontakt via slimhinnene i kjønnsorganene, halsen eller endetarmen. Ubehandlet kan gonoré føre til alvorlige komplikasjoner og senvirkninger. Menn med klassiske symptomer som utflod fra urinrøret og smerter ved vannlating oppsøker ofte rask helsehjelp, men infeksjoner i anus og hals/svelg gir som regel få eller ingen symptomer (1–3). Uoppdaget gonoré i halsen kan...

13.11.2024: Epidural ryggmargsstimulering er et kostbart behandlingstilbud for utvalgte pasienter med langvarige smertetilstander. Offentlig støtte til slik behandling bør revurderes. Behandlingen har vært i bruk i over 40 år i Norge, og bruken øker internasjonalt (1). Det er likevel ikke ensbetydende med at den er virkningsfull. De metodologisk beste studiene sår sterk tvil om en reell behandlingseffekt. To Cochrane-metaanalyser (2, 3), to placebokontrollerte studier (4, 5), en studie med langtidsoppfølging (6) og en systematisk litteraturgjennomgang (1) gir ikke holdepunkter for noen effekt ut over...

15.10.2024: Leger forteller om utbrenthet og pauseskam. Kanskje ligger løsningen i å gjeninnføre røykepausen. Frem til årtusenskiftet var røykepausen et vanlig fenomen. En røykende arbeidstaker trengte rundt tre røykepauser i løpet av en åtte timers arbeidsdag for å holde nikotinabstinensene i sjakk og humøret stabilt (1). Heldigvis har røykeloven og økt kunnskap om røykens skadevirkninger ført til færre røykende og bedre inneklima (2). Vi ønsker oss ikke tilbake til tiden da nesten 40 % var vanerøykere (3). Likevel vil jeg påstå at vi kan ha mistet noe verdifullt da røykepausene forsvant. Røykepausens...

15.10.2024: Coaching er en økende trend, særlig innen livsstilsveiledning og vektreduksjon. Coacher er imidlertid ikke autorisert helsepersonell og mangler ofte formell helsefaglig utdanning. Det kan få juridiske konsekvenser når de involveres i medisinsk behandling. Coaching innen trening og kosthold innebærer å gi veiledning og støtte for å hjelpe klienter med å nå sine helse- og livsstilsmål, gjerne med trenings- og kostholdsplaner, ofte uten at coachen har formell medisinsk utdanning. Dette aktualiserer viktige spørsmål knyttet til forsvarlighet, pasientsikkerhet og profesjonell kompetanse. For å...

30.09.2024: Flertallet av norske barn har blodkonsentrasjoner av per- og polyfluorerte alkylstoffer som overskrider grenseverdiene for voksne. Dette kan føre til alvorlige helseeffekter. Per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS) har blitt produsert i industrien siden 1950-tallet, og man antar at det nå finnes mer enn 10 000 slike forbindelser. Dette er stoffer som er vanskelig nedbrytbare og som derfor akkumulerer i miljøet, derav tilnavnet «evige kjemikalier». En rekke PFAS-forbindelser er nå inkludert i Stockholmkonvensjonen, en internasjonal miljøavtale i regi av FN med formål om å begrense persistente...

19.09.2024: Biologisk kjønn og kjønnsroller påvirker legemiddelbehandling. Begge har betydning for bivirkninger og etterlevelse. Absorpsjon, distribusjon, metabolisme og eliminasjon av legemidler varierer med kjønn. Fysiologiske forskjeller i kroppssammensetning, organfunksjon og hormoner er godt beskrevet. Variasjon i målproteiner som legemidler bindes til, vet vi mindre om. Basert på biologisk kjønn ( sex) kan legemidler ha forskjellig effekt og bivirkninger hos mann og kvinne. Det kan være lett å glemme betydningen av kjønnsroller ( gender) for erfaringer med legemiddelbehandling i klinisk praksis og...

12.09.2024: Psykisk helse er et av regjeringens viktigste satsingsområder. Da behøves noe mer forklarende enn en sirkeldefinisjon. «Psykisk helse benyttes som et overordnet begrep og omfatter alt fra god psykisk helse og livskvalitet til psykiske plager og lidelser» fastslår Helse- og omsorgsdepartementet innledningsvis i opptrappingsplanen for psykisk helse 2023–33 (1, s. 8). Når begrepet som skal defineres, brukes til å definere begrepet, får vi det som kalles en sirkeldefinisjon. Vi blir ikke klokere når psykisk helse defineres som grader av psykisk helse. Departementet følger opp med: «God psykisk...

09.09.2024: Nye etiske retningslinjer fra Verdens legeforening understreker at leger i eksepsjonelle tilfeller kan bryte taushetsplikten også når pasienten ikke vil eller kan samtykke til dette. Verdens legeforening oppdaterte nylig sine etiske retningslinjer for leger (1). Revisjonsprosessen har foregått over fire år, i tett samarbeid med de ulike landenes medlemsorganisasjoner. Prosessen endte i en revidert utgave, som ble enstemmig vedtatt på Verdens legeforenings 73. generalforsamling i oktober 2022 (1). En av paragrafene som ble endret, var paragraf 22 om hva som må til for at leger skal kunne bryte...

09.09.2024: Helse- og omsorgstjenesten kan forebygge infeksjoner like effektivt med lavere klima- og miljøavtrykk. Et viktig sted å starte er forbruket av engangshansker. Helsesektoren har et betydelig avtrykk på natur og miljø, og forårsaker omkring 5 % av det globale klimagassavtrykket (1). For å redusere dette klimaavtrykket har Helsedirektoratet nylig laget et utkast til veikart mot en bærekraftig, lavutslipps helse- og omsorgssektor (2). Å redusere helsetjenestens klimaavtrykk innebærer både å redusere unødig forbruk og aktivitet, og å forebygge sykdom. De regionale helseforetakene har derfor vedtatt...

29.08.2024: Leger er tydelige varslere i klimasaken. Men hvorfor blir vi ikke hørt? Leger har ansvar for å varsle når store helsefarer truer. Europa varmes opp i raskt tempo, tørke fører til reduserte avlinger og mangel på rent vann i store deler av verden og skogbranner herjer. Klimaendringene er den største trusselen mot verdens folkehelse, og leger har et etisk ansvar for å varsle. Det mangler ikke på debattinnlegg, ledere og kronikker fra norske leger om dette temaet, blant annet her i Tidsskriftet, senest fra Nylander og medarbeidere (1–6). Allerede i 2011 skrev Kvåle og medarbeidere et innlegg med...

27.08.2024: Helsedirektoratet har publisert en ny nasjonal faglig retningslinje for selvmordsforebygging. Den kunne vært enda bedre. I april 2024 utga Helsedirektoratet en nasjonal faglig retningslinje for selvmordsforebygging i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (1). Det er bra at det kommer oppdaterte anbefalinger, de forrige er fra 2008 (2). Retningslinjen får fint fram en rekke kliniske forhold som må avklares, og det står også mye godt om ledelsens ansvar samt tiltak overfor pårørende, etterlatte, ansatte og medpasienter som blir berørt av selvmordshandlinger. På den positive...

25.07.2024: Ved å velge inhalatorer uten klimagasser kan leger og pasienter bidra til å kutte utslippene fra helsesektoren. Sykehusinnkjøp har kunngjort at fra og med 2025 skal de fase ut astmainhalatorer med klimagasser i offentlige sykehus (1). Samtidig spilles ballen over til primærhelsetjenesten, der forskrivningen av sprayinhalatorer er langt større enn i spesialisthelsetjenesten, både som astma- og kolsmedisin (2). Hvordan kan primærhelsetjenesten bidra til å redusere utslippene fra inhalatorer? Det finnes i hovedsak to typer inhalatorer i bruk for astma og kols: pulverinhalatorer og...

20.06.2024: Vi er bekymret for at trang økonomi gjør at pasientgruppen med det største behovet nå får mindre hjelp. I Norge er det rundt 12 000 personer med epilepsi som ikke oppnår tilfredsstillende anfallskontroll med nåværende legemidler. Selv om det er store variasjoner innenfor denne pasientgruppen, har mange betydelige tilleggsproblemer av nevrologisk, kognitiv, atferdsmessig og/eller psykososial art (1). Mange lever et passivt og isolert liv utenfor arbeidslivet, og det er en overhyppighet av angst og depresjon (2). Årsaken til slike problemer kan være mange, blant annet epilepsietiologien...

20.06.2024: Flere får påvist subklinisk atrieflimmer ved bruk av langtidshjerterytmeovervåkning etter hjerneslag. Vi mener man bør være tilbakeholdne med å bruke slike undersøkelser. Atrieflimmer er en vanlig årsak til iskemisk hjerneslag, og standard utredning etter akutt hjerneslag inkluderer hjerterytmemonitorering i 24–72 timer, fortrinnsvis i tidsmessig nær relasjon til hjerneslaget, med telemetri eller Holter-monitorering (1). Etter standard utredning vil årsaken fortsatt være ukjent hos inntil 40 %, samtidig som studier har vist at jo lenger man leter i tiden etter hjerneslaget, jo mer atrieflimmer...

13.06.2024: Det er ikke uvanlig med uenighet blant fagfolk om hvem som bør være ansvarlig for «feilbehandling», og hva som er forsvarlig i så måte. Det er tydelig i diskusjonene rundt Norwait-saken. Norwait-studien, som sammenlignet behandlingsmetoder for endetarmskreft, ble stoppet da det ble oppdaget at flere pasienter var inkludert i studien i strid med godkjent forskningsprotokoll (1, 2). Dette førte til tilsyn og politietterforskning (2). Selv om noen hevder at «de ansvarlige for feilbehandling i Norwait-studien går fri» (3), er det uenighet om hvem som bør være ansvarlig, og hva som er forsvarlig. I...

27.05.2024: Det er akutt behov for å samle brukere og behandlere til felles innsats for å bedre helsetilbudet til unge transpersoner. Flere europeiske land har i senere tid innskrenket medisinsk kjønnsbekreftende behandling til unge transpersoner og kjønnskreative ungdommer. Storbritannia er sist ut etter at en rapport forfattet av Hilary Cass konkluderte med at evidensen for pubertetsutsettende og hormonell kjønnsbekreftende behandling til ungdom er svak (1), tilsvarende konklusjonene i en nylig svensk oppsummering (2). I tråd med britiske og svenske helsemyndigheter har helseforetakene i Norge besluttet...

23.05.2024: Prevalensen av hjerneslag, iskemisk hjertesykdom og demens er økende. Likevel går den aldersjusterte insidensen av alle tre sykdommene ned i Norge. Vi tror det er mye å hente på sykdomsforebygging og folkehelseplaner. Hjerneslag, demens og iskemisk hjertesykdom benevnes gjerne som den «tredobbelte trusselen» mot hjernehelse. Disse sykdommene er årsak til det høyeste antallet dødsfall, størst reduksjon i helsetapjusterte leveår og har felles risikofaktorer som både kan forebygges og behandles (1–3). Dermed gir selv små forbedringer i forebygging store folkehelsegevinster (2, 3). Basert på data...

23.05.2024: Kommuniserer du digitalt med og om dine pasienter i private kanaler? Det kan være i strid med helse- og personvernlovgivningen. Noen virksomheter som tilbyr helsetjenester, oppgir e-postadresse eller mobilnummer på sine hjemmesider. Ofte informerer de samtidig om at helseopplysninger ikke skal gis på e-post eller SMS. Her er et eksempel fra en privat legepraksis: «Utover telefontiden vår kan du sende SMS eller epost med kort beskrivelse av problemstillingen. Ikke oppgi helseinformasjon». En oppfordring om å ikke gi helseinformasjon er ingen garanti for at pasientene lar være å gi...

16.05.2024: Legeforeningen må tørre å anvende sine egne etiske retningslinjer også når det gjelder situasjonen i Gaza. Det foregår en debatt i Tidsskriftet om hvor langt Legeforeningen skal gå for å støtte Gaza. To debattinnlegg har argumentert for at Legeforeningen viser mer støtte til Palestina enn til Israel, og at dette bør ta slutt (1, 2). Senest 11. april 2024 skrev May-Brit Lund at «det forventes at foreningen ikke tar politisk side» (1). President i Legeforeningen, Anne-Karin Rime, har uttalt at de ikke har tatt politisk ståsted eller valgt side, men at Legeforeningen støtter medisinsk nøytralitet...

14.05.2024: Innlegget til leder av Oslo legeforening gjør det nødvendig å redegjøre for en del faktiske forhold. Det er ikke riktig at det er gjennomført en halvferdig styrebehandling av varselet vedrørende omorganiseringen og administrerende direktør. Konsernrevisjonens rapport omtales som «delrapport 1», fordi det etter varslingen 12. desember 2023 er sendt inn nye varsler om andre forhold. Denne saksopplysningen er kjent for styret, som derfor behandlet konklusjonene fra Konsernrevisjonen gjennom styremøtet 9. april. At «resten er unntatt offentlighet», slik Hovland skriver, er ikke riktig. Oslo...

14.05.2024: Gode prosesser er avgjørende for å sikre gode helsetjenester når sykehusene omorganiserer. Da kan det ikke råde tvil om hva som skal regnes som akseptabel ledelse ved arbeidsplassene våre. Regjeringen fremmer trygge og gode arbeidsforhold som en av de viktigste satsingene i Nasjonal helse- og samhandlingsplan (1). Samtidig viser Legeforeningens medlemsundersøkelser om arbeidsforhold på sykehus at hele 46 % av legene ikke visste om de ønsker eller ikke ønsker å bli værende i jobben sin om to år (2, 3). I tillegg har leger over hele landet gjennom oppropet #legermåleve varslet om uholdbare...

13.05.2024: I hjertet av medisinsk praksis ligger et løfte om å gjøre det som er best for pasienten. Men hva skjer når «det beste» ikke er i tråd med pasientens egne ønsker? I geriatrisk omsorg står livsforlengelse versus livskvalitet ofte sentralt. Et kritisk øyeblikk for slik diskusjon kan være når en eldre pasient som tidligere har uttrykt ønske om ikke å forlenge livet kommer i en akutt medisinsk krise, for eksempel ved akutt hjerneslag. Med slike erfaringer fra egen fastlegepraksis i minne ønsker jeg her å utfordre til refleksjon rundt de etiske spørsmålene som oppstår når akuttmedisinske...

08.05.2024: Sykehusene i Norge står overfor flere kriser forårsaket av helseledere og helsepolitikere som ignorerer fagmiljøenes anbefalinger. Nå er det nødvendig med aksjoner. Helseplattformen i Helse Midt-Norge er en varslet katastrofe. Flere år før datasystemet ble tatt i bruk, advarte fagmiljøene om dets mangler og sårbarheter. Advarslene ble ignorert, og resultatet er blitt alvorlige avvik, svekket pasientsikkerhet, ustyrlige kostnader og utslitte og desillusjonerte ansatte (1). Mens pasienter forsømmes og helsepersonell flykter, hevder de ansvarlige at det «ikke finnes alternativer» til å fortsette...

08.05.2024: Rapporten fra Statsforvalteren i Vestland etter at tvillingene Mina og Mille døde er sjokkerende lesning om et system som ikke er i stand til å ta vare på de mest utsatte menneskene i landet vårt. To unge jenter dør av overdose mens de er i barnevernets omsorg, og fortellingen om svikten i tjenestene er brutal. Det handler først og fremst om manglende samhandling og evne til å gi integrerte tjenester. Den tragiske historien er blitt fortalt gjennom media det siste året, og ingen har kunnet unngå å la seg berøre. Statsforvalteren påpeker at der det først og fremst har sviktet i denne saken, der...

06.05.2024: Faglig uenighet er – og må være – en del av vår hverdag som leger. Det er ikke et problem. Det er imidlertid av og til et problem hvordan vi forholder oss til faglig uenighet. Av og til ser vi at leger som er faglig uenige, i stedet for å lytte nysgjerrig og søke å finne ut av hvordan de ulike vurderingene best tjener pasienten, heller går til angrep, devaluerer og latterliggjør en kollega. Dette debattinnlegget tar utgangspunkt i at psykiatere, enten i klinisk arbeid eller i sakkyndig virksomhet, kan komme fram til ulike konklusjoner. Følgende eksempel kan illustrere denne problemstillingen...

26.04.2024: Nye studier viser at semaglutid forbedrer prognosen for pasienter med hjerte- og karsykdommer og reduserer symptomer ved hjertesvikt. Funnene støtter tanken om at pasienter med sykelig overvekt vil ha nytte av semaglutid som primær profylakse, selv om langtidsstudier for denne gruppen ikke er fullført. Fedme utgjør en viktig modifiserbar risiko for hjerte- og karsykdommer, men det har vært vanskelig å oppnå en vektreduksjon på mer enn 5–10 % med kun livsstilsendringer. Det er derfor stor oppmerksomhet rettet mot medisinen semaglutid. Semaglutid er en glukagonlignende peptid-1-reseptoragonist...

17.04.2024: Eggdonasjon tar lenger tid og er mer belastende enn sæddonasjon. Likevel får sæddonorer i praksis utbetalt mer i økonomisk kompensasjon enn enkelte eggdonorer. Påvirker kjønnsstereotypier debatten om økonomisk kompensasjon for eggdonasjon? Etter mange års politisk debatt ble eggdonasjon en norsk realitet i 2021. I høringsrunden under prosessen med å utarbeide retningslinjene for eggdonasjon og å bestemme hvor mye eggdonorer skulle få utbetalt i økonomisk kompensasjon for donorgjerningen, var både myndighetene og høringsinstansene samstemte i at eggdonasjoner skulle være altruistiske (1). En...

11.04.2024: Selvsagt skal Legeforeningen uttale seg og protestere høylytt mot angrep på sivile og brudd på medisinsk nøytralitet. Foreningens medlemmer forventer det. Men det forventes også at foreningen ikke tar politisk side. «Fordømmer Israels angrep på al-Shifa-sykehuset i Gaza». Slik formuleres det i en nylig publisert fellesuttalelsen fra Legeforeningen, Sykepleierforbundet og Psykologforeningen (1). Israels angrep på sykehuset? En selektiv virkelighetsbeskrivelse. Og uten kontekst, et retorisk knep der halve sannheten er utelatt. Den ene krigførende parten fordømmes, mens den andre ikke blir nevnt...