Helga Maria Bergem Brøgger, radiology specialist and senior researcher on artificial intelligence in the health service at Group Research and Development Healthcare in DNV. She is a board member of the Norwegian Society of Radiology, a member of the Norwegian Council for Digital Ethics, and has chaired the Norwegian Medical Association's working group for health innovation.
The author has completed the ICMJE form and declares no conflicts of interest.
Vibeke Binz Vallevik, PhD candidate and senior researcher at Group Research and Development Healthcare in DNV. Her PhD thesis focuses on synthetic data when using artificial intelligence in the health service. Previously, she headed the national ICT lighthouse project BigMed at Oslo University Hospital.
The author has completed the ICMJE form and declares no conflicts of interest.
Aleksandar Babic, senior researcher and data analyst at Group Research and Development Healthcare in DNV, with long experience in the field of machine learning and software development.
The author has completed the ICMJE form and declares no conflicts of interest.
Oleg Agafonov, senior researcher at Group Research and Development Healthcare in DNV, specialisation in computational biology and experience in next generation sequencing analysis. He has a PhD in systems biology on the modelling of cellular homeostatic mechanisms.
The author has completed the ICMJE form and declares no conflicts of interest.
Tita Alissa Bach, senior researcher at Group Research and Development Digital Assurance in DNV, with focus on responsible use of artificial intelligence. She has a PhD on safety culture in health care.
The author has completed the ICMJE form and declares no conflicts of interest.
Artikkelen var svært informativ og interessant, men det er vanskelig for oss uinnvidde å se for oss hva slags hjelpemidler/teknisk utstyr dere snakker om, og hvilken nytte det kan ha for pasienten. Det hadde derfor vært fint om dere kunne skrevet en oppfølgingsartikkel som gav oss noen konkrete eksempler på teknologi som er aktuell for KI og nytten av denne for sluttbrukere.
Hei Mariann Sundstrøm. Takk for godt spørsmål. Jeg har stor forståelse for at det kan være utfordrende å se for seg hva KI-verktøy konkret kan gjøre og hvilken nytte det kan ha for pasienten.
Når det gjelder KI-verktøy i helsetjenesten, så går det et klart skille mellom de verktøyene som er medisinsk utstyr og de som ikke er det. Medisinsk utstyr er: «Alt utstyr som fra produsentens side er ment å skulle anvendes på mennesker i den hensikt å diagnostisere, forebygge, overvåke, behandle eller lindre sykdom, skade eller handikap» (1).
For å sette et KI-verktøy på markedet i EU og EØS, så må produktet CE-merkes. CE-merking påføres det medisinske utstyret som et symbol på at produktet samsvarer med regelverket. For å oppnå CE-merking må produsenter gjennomføre samsvarsvurderinger og dokumentere at grunnleggende krav er oppfylt.
Det finnes ingen «markedsplass» eller et sted som gir en oversikt over tilgjengelige CE-merkede KI-verktøy. EUDAMED er en nyopprettet europeisk database for medisinsk utstyr (2) som etter hvert som den oppdateres, gir en god oversikt over produkter som er tilgjengelige.
For radiologer er denne siden en god ressurs: AI for radiology (3). Det nasjonale koordineringsprosjektet for kunstig intelligens i helsetjenesten har god oversikt over hvilke typer KI-verktøy som er i bruk på norske sykehus (4). Et konkret og aktuelt eksempel er innføringen av KI i Vestre Viken (5).
I lovverket omtales KI-verktøy som «klinisk beslutningsstøtteverktøy» (6). Mange av de oppgavene legene gjør i dag, som å diagnostisere, forebygge, overvåke, behandle eller lindre sykdom, skade eller handicap vil, i teorien, kunne understøttes av KI. Det er nesten bare fantasien - og tilgangen på data og modne produkter, som setter begrensinger på hva KI kan hjelpe leger med.
If you do not see the PDF file or want to save the file, you can right-click on the PDF icon. Select «Save target / file as ...» and then retrieve the PDF file in, for example, Acrobat Reader.
Hei
Artikkelen var svært informativ og interessant, men det er vanskelig for oss uinnvidde å se for oss hva slags hjelpemidler/teknisk utstyr dere snakker om, og hvilken nytte det kan ha for pasienten. Det hadde derfor vært fint om dere kunne skrevet en oppfølgingsartikkel som gav oss noen konkrete eksempler på teknologi som er aktuell for KI og nytten av denne for sluttbrukere.
Hei Mariann Sundstrøm. Takk for godt spørsmål. Jeg har stor forståelse for at det kan være utfordrende å se for seg hva KI-verktøy konkret kan gjøre og hvilken nytte det kan ha for pasienten.
Når det gjelder KI-verktøy i helsetjenesten, så går det et klart skille mellom de verktøyene som er medisinsk utstyr og de som ikke er det. Medisinsk utstyr er: «Alt utstyr som fra produsentens side er ment å skulle anvendes på mennesker i den hensikt å diagnostisere, forebygge, overvåke, behandle eller lindre sykdom, skade eller handikap» (1).
For å sette et KI-verktøy på markedet i EU og EØS, så må produktet CE-merkes. CE-merking påføres det medisinske utstyret som et symbol på at produktet samsvarer med regelverket. For å oppnå CE-merking må produsenter gjennomføre samsvarsvurderinger og dokumentere at grunnleggende krav er oppfylt.
Det finnes ingen «markedsplass» eller et sted som gir en oversikt over tilgjengelige CE-merkede KI-verktøy. EUDAMED er en nyopprettet europeisk database for medisinsk utstyr (2) som etter hvert som den oppdateres, gir en god oversikt over produkter som er tilgjengelige.
For radiologer er denne siden en god ressurs: AI for radiology (3). Det nasjonale koordineringsprosjektet for kunstig intelligens i helsetjenesten har god oversikt over hvilke typer KI-verktøy som er i bruk på norske sykehus (4). Et konkret og aktuelt eksempel er innføringen av KI i Vestre Viken (5).
I lovverket omtales KI-verktøy som «klinisk beslutningsstøtteverktøy» (6). Mange av de oppgavene legene gjør i dag, som å diagnostisere, forebygge, overvåke, behandle eller lindre sykdom, skade eller handicap vil, i teorien, kunne understøttes av KI. Det er nesten bare fantasien - og tilgangen på data og modne produkter, som setter begrensinger på hva KI kan hjelpe leger med.
Litteratur
1. Statens legemiddelverk. Medisinsk utstyr fra A-Å. https://legemiddelverket.no/medisinsk-utstyr/medisinsk-utstyr-fra-a-a#medisinsk-utstyr Lest 19.10.2023.
2. European Commission. EUDAMED database. https://ec.europa.eu/tools/eudamed/#/screen/home Lest 19.10.2023.
3. Grand Challenge. https://grand-challenge.org/ Lest 19.10.2023.
4. Helsedirektoratet. Kunstig intelligens i helsetjenesten. https://www.helsedirektoratet.no/tema/kunstig-intelligens Lest 19.10.2023.
5. Vestre Viken. Vestre Viken i front innen kunstig intelligens. https://www.vestreviken.no/om-oss/nyheter/vestre-viken-i-front-innen-kunstig-intelligens Lest 19.10.2023.
6. LOV-1999-07-02-64. Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64 Lest 19.10.2023.