11.12.2023: Det er bra at kompetanse utnyttes der den kan brukes og der det er behov for den, som dette synes å være et godt eksempel på (1). Generelt finnes det imidlertid mange andre måter å frigjøre legeressurser på, som det i liten grad synes å være interesse for å utforske. Jeg tenker særlig på administrative oppgaver, plotting, logging, tildeling, bestilling, dokumentering etc., som leger, og spesielt legeledere, får stadig mer av, i takt med at bistand fra hjelpepersonell/merkantil/personal/HR reduseres. Forklaringen er gjerne at oppgavene nå utføres så enkelt og greit elektronisk at legene like...

20.11.2023: I artikkelen «Lungetransplantasjon i Norge 1999 - 2020» av Leuckfeld og medarbeidere (1) dokumenteres det at dødeligheten på venteliste har gått betydelig ned når den siste perioden på tolv år sammenliknes med den foregående perioden på ti år. Dette har skjedd ved at fibrose-pasienter og andre pasienter med raskt progredierende lungesykdommer er prioritert på bekostning av KOLS-pasienter. Det er derfor overraskende at dødelighet på venteliste også er redusert for KOLS-pasienter. Den mest nærliggende forklaring må være at forholdstallet mellom antall pasienter som settes på venteliste og antall...

20.11.2023: Takk til Hovdenes for interessant og viktig kommentar til vår artikkel (1). Hovdenes påpeker at den mest nærliggende årsaken til reduksjon i ventelistedødelighet fra perioden 1999 - 2008 til 2009 - 2020 må være reduksjon i forholdstallet mellom antall pasienter som settes på venteliste og antall pasienter som blir transplantert. Det er delvis riktig. Ved utgangen av hvert år stod median 40,5 (35 - 50) pasienter på ventelisten i perioden 1999 - 2008, mot median 45 (33 - 60) pasienter i perioden 2009 - 2020. Tilsvarende tall for antall transplantasjoner var i den første perioden median 17,5 (11...

20.11.2023: Vi gratulerer gruppen og spesielt de to første forfatterne, begge medisinerstudenter, med en type helsetjenesteforskning som vi burde se mer av i Norge (1). Studien viste at det er en del svakheter i retningslinjearbeid som det er. 9 av 12 domener i skåringsverktøy NEATS viste svært lav eller lav overholdelse av standardene. Lavest var skårene for studieseleksjon, beskrivelse av studier og resultater, gradering av styrken på anbefalingen og ekstern høring. Høyest skår fikk domenen spesifikk og utvetydig formulering av anbefalingene. De onkologiske retningslinjer skårer generelt dårligere enn...

20.11.2023: Denne kommentaren gir uttrykk for min personlige mening. Jeg vil takke Midelfart-Hoff og Doan for å ha skrevet artikkelen «I skyggen av en krig» (1). Jeg synes det er fint at de skriver at de er opptatt av at «vi til tross for krig må opprettholde kontakten med russiske kolleger på individnivå». Norsk nevrologisk forening har tatt initiativ overfor den europeiske foreningen og bedt om å pause Russlands deltagelse i utøvende organer og komiteer inntil krigen er avsluttet. Videre utfordres andre fagmedisinske foreninger til å sette dagsorden og følge etter. Jeg synes at dette er feil. Nylig var...

06.11.2023: Jo Røislien skriver at bildet av den døde laksen viste «tre statistisk signifikante prikker» (1). Menes at bildet viste tre områder hvor det før og etter stimulering var en forskjell i signalstyrke (longitudinell studie), eller kun en forskjell i signalstyrke mellom forskjellige anatomiske områder (tversnittstudie)? Presiseringen er helt avgjørende for å vurdere dette funnet. I en tversnittstudie kan en forskjell i prikkene vise reelle kjemiske forskjeller, også hos en død laks. Begrepet «statistisk signifikant» er vanligvis knyttet til en p-verdi. I dette tilfellet synes imidlertid ordet...

23.10.2023: Kåre Moen hevder i sin lederartikkel (1) at kvalitativ forskning bør baseres på samfunnsvitenskapelig innsikt. En grundig, og for oss leger relevant gjennomgang av kvalitativ forskning, ble gitt av Kirsti Malterud i Tidsskriftet allerede i 2002 (2). Malterud påpeker at teoretisk samfunnsvitenskap ikke behøver å være overførbar til medisinsk forskning, og hun viser til et arbeide som insinuerer at det kan være «a form of sociological imperialism» (3). Er det en slik imperialisme som gjør seg gjeldende når Direktoratet for e-helse gjør bruk av kvalitative data i sin utvikling av anbefalinger og...

17.10.2023: Jeg er gjort kjent med noen grunnløse beskyldninger mot meg i en meningsytring i Tidsskriftet (1). Ytringen er signert John Georg Riisdal, en «spesialist» i rus- og avhengighetsmedisin. Denne legen gjør noen fortvilte forsøk på å så tvil om min faglige integritet blant annet ved påstander om bindinger til norsk matbransje og utstrakt bruk av anførselstegn (eksempler: finansiert «forskning». såkalte «fremste eksperter», såkalt «fagrapport» på bærekraft). Det er under sterk tvil jeg bruker tid på å imøtegå innlegg av en slik standard, men jeg føler at leserne fortjener litt fakta. For...

17.10.2023: John Georg Riisdal, lege i spesialisering i rus- og avhengighetsmedisin ved Stavanger universitetssjukehus, kommer med urettmessig kritikk mot meg og sår tvil om min kompetanse i en meningsytring i Tidsskriftet (1). Han hevder at MatPrat har finansiert min forskning og at jeg har unnlatt å nevne mine «finansielle interessekonflikter». Hans eneste dokumentasjon på bindingen til MatPrat er at jeg holdt et innlegg på et frokostseminar de arrangerte 12. mars 2020, et arrangement med flere eksterne innledere. Påstanden om finansiering er ikke riktig. Jeg har aldri mottatt støtte fra MatPrat til min...

09.10.2023: Vi leste med interesse kronikken om strukturerte helsedata (1). Vi mener forfatterne legger for mye vekt på det frustrerende. I Norsk diabetesregister for voksne har vi utviklet en strukturert, elektronisk pasientjournal som vi mener har gjort pasientkonsultasjonene raskere, mer effektive, har bedret behandlingskvaliteten og gitt nasjonale data (2-4). Journalen fungerer både som fagjournal på diabetespoliklinikker og som datainnsamlingsverktøy for diabetesregisteret. Endokrinolog ved registeret, John Cooper, og lege Magne Rekdal ved programvare firma Emetra AS var ansvarlig for utviklingen av...

09.10.2023: Vi har med interesse fulgt diskusjonen mellom Bergsholm og Dietrichs med kolleger vedrørende nytten av elektrokonvulsiv terapi (ECT) ved Parkinson sykdom (1–3). Undertegnede var fagrepresentanter i arbeidsgruppen som utviklet Helsedirektoratets retningslinje for ECT (4). Dietrichs og kolleger skriver at det ikke finnes vitenskapelig grunnlag for å anbefale ECT som et generelt tilbud til parkinsonpasienter som trenger avansert behandling og skriver videre "...derfor er heller ikke Parkinsons sykdom nevnt i Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer om bruk av ECT". Man kan, med denne...

09.10.2023: Aakhus og Luth mener at vi har utrykt oss upresist vedrørende ECT (1). Vi beklager hvis vår kommentar kan misforstås når det gjelder konklusjonene fra Helsedirektoratets arbeidsgruppe for ECT (2). Vårt lille tilleggspoeng var bare at motoriske plager ved Parkinsons sykdom heller ikke er en anbefalt indikasjon i de norske retningslinjene for ECT, uten at vi kjenner begrunnelsen for det (3). Bakgrunnen for hele denne diskusjonen er at vi i vår artikkel om anbefalt behandling av motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom, helt bevisst ikke har nevnt ECT (4). ECT kan ha god effekt på alvorlige og...

25.09.2023: Debattinnlegget vil begrunne hvorfor kostråd relatert til ultraprosessert mat ble utelatt i nye nordiske kostråd (NNR2023) (1), men argumentasjonen er problematisk. I første avsnitt blandes hensikten til norske kostråd med nordiske kostråd. Nye norske kostråd kommer først i 2024. Det er NNR2023 som nylig har vært debattert. Det fremstilles som om kritikken handler om manglende fraråding av ultraprosessert mat. Forfatterne av bakgrunnskapittelet til NNR tok til orde for å begrense inntaket av ultraprosessert mat (2). Evidensgrunnlaget for inntak av ultraprosessert mat og uhelse fremstilles som...

25.09.2023: Marit Kolby etterlyser mer redelighet i diskusjonen om ultraprosessert mat. Hensikten med vår artikkel var imidlertid ikke å gjenoppta diskusjonen om ultraprosessert mat, men å «utdype hvilke minimumskrav som stilles til kunnskapsgrunnlaget om forskjellige matvarers betydning for helsen før myndighetene kan gi befolkningen spesifikke kostråd» (1). For å belyse problemstillingen viste vi til at de nye nordiske ernæringsanbefalingene (2), som er et rammeverk for nasjonale myndigheter, har brukt hovedsakelig kvalifiserte systematiske kunnskapsoppsummeringer av høy kvalitet som bakgrunnsrasjonale...

25.09.2023: Gratulerer til forfatterne med interessant artikkel. Resultatene som presenteres er fra «norske sykehusavdelinger og poliklinikker som tilbyr behandling av spastisitet». Det fremkommer imidlertid ikke at dette kun gjelder voksne pasienter. Det står riktignok at barnenevrologi er representert med «(1 av 1)» (1). Norsk kvalitets og oppfølgingsregister for cerebral parese (NorCP) mottar informasjon fra alle habiliteringstjenester for barn i Norge og vet derfor at de fleste gir slik behanding. I en artikkel publisert i Tidsskriftet i 2019 av Raftemo et al der data fra en tilsvarende survey samt...

25.09.2023: Vi viser til kommentar til vår artikkel "Behandling av spastisitet ved norske sykehus" (1) ved Guro Lillemoen Andersen, publisert 30.08.23. Det er i kommentaren bedt om at vi presiserer "at dette kun gjelder voksne pasienter ", med referanse til funnene i artikkelen «Bruk av botulinumtoksin A til barn med cerebral parese" publisert av Raftemo et al. i Tidsskriftet i 2019 (2). Vi beklager at vi ikke inkluderte studien til Raftemo et al. i diskusjonen i vår artikkel. Det er ut fra denne tydelig at det gjøres botulinumtoksinbehandling ved langt flere avdelinger for barnehabilitering enn det vi...

25.09.2023: Spalten Noe å lære av ble lansert av daværende medisinsk redaktør i Tidsskriftet Pål Gulbrandsen i 1999 (1), og jeg fikk gleden av å relansere den da jeg hadde samme rolle i 2004 (2). Tillat meg derfor et lite host fra hornet på veggen når May Brit Lund nå stiller noen høyst berettigede spørsmål til verdien av kasuistikker (3). Ideen med Noe å lære av-spalten var fra starten at kasuistikkene først og fremst skulle tjene et pedagogisk formål, og det ubeskjedne forbildet var kasuistikkene i New England Journal of Medicine. Kasuistikkene bygges opp med dette for øye, og det er egentlig ikke et...

25.09.2023: Jeg takker Torgeir Bruun Wyller for gode kommentarer med utfyllende synspunkter og nyttige refleksjoner. Vi er, i all hovedsak, enige: det publiseres for mange kasuistikker - og det publiseres for mange vitenskapelige artikler generelt. Mitt poeng var at det har skjedd en markert dreining der kasuistikker har blitt markedets bestselgere og gått fra å være korte brev til redaktøren til å ha egne fagspesifikke tidsskrift med artikler like lange som originalartikler. I min debattartikkel var det denne utviklingen jeg satte søkelyset på, og ønsket å problematisere. Når det gjelder Noe å lære av...

25.09.2023: Det kom ikke noe råd mot ultraprosessert mat i de nylig lanserte nordiske ernæringsanbefalingene (NNR). Dette står i kontrast til informasjonen som gis i bakgrunnsdokumentasjonen til anbefalingene, noe som har skapt debatt. Hjelmesæth, Torheim & Arnesen er likevel undrende til at mange nå mener at det bør gis råd mot ultraprosesser mat, og beskriver noe av den grundige prosessen som ligger bak de nordiske ernæringsanbefalingene i sitt debattinnlegg 29 juni 2023 (1). De skriver at komiteens hovedbegrunnelsen for å avstå fra anbefalinger om ultraprosessert mat var svakhetene i NOVA...

25.09.2023: Elling Bere og Simon N. Dankel har kommentert vårt debattinnlegg «Hva kreves av kunnskap før man gir kostholdsråd?» (1). Forfatterne stiller seg først og fremst kritiske til NNR-komiteens beslutning om avstå fra spesifikke anbefalinger om ultraprosessert mat i de nye nordiske ernærings-anbefalingene (NNR 2023), en beslutning som vi erfarer at NNR-komiteen selv ønsker å utdype nærmere på et senere tidspunkt. Forfatterne kritiserer også manglende omtale av den elegante laboratoriebaserte randomiserte kontrollerte studien til Kevin Hall i vår innledning, hvilket er forståelig (2). Vi prioriterte...

04.09.2023: Beslutning om screening tas på grunnlag av kriterier utarbeidet av WHO. Hamdy og medarbeidere presenterte funn i ProtecT med betydning for disse kriteriene. Vi satt i vår lederartikkel resultatene inn i en faglig sammenheng. Hensikten med screening er ikke å fange opp flest mulig kreftsvulster, men å fange opp dødelige svulster, gitt at de kan identifiseres i tidlig fase hvor behandlingen virker. Nytten måles i form av reduksjon i dødelighet og ikke i form av antall pasienter. Det er for lettvint, slik Knut E.A. Lundin gjør, å hevde at overbehandling er uunngåelig uten å beskrive typen og...

04.09.2023: Dietrichs og medarbeidere nevner ikke ECT som alternativ under avansert behandling av motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom (1). Jeg kan heller ikke se at ECT er nevnt i terapianbefalingene som de viser til. I 2015 skrev Kellner og Kellner at New England Journal of Medicine nylig hadde publisert et perspektiv på dyp hjernestimulering ved Parkinsons sykdom uten å nevne ECT (2). De påpekte at ECT er vist å ha effekt både på de motoriske kjernesymptomene og de hyppig ledsagende psykiatriske symptomene ved denne sykdommen. De mente at ECT og dyp hjernestimulering burde testes for å avgjøre...

04.09.2023: Vi setter pris på interessen for vår artikkel om behandling av motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom (1). Per Bergsholm mener at elektrokonvulsiv terapi (ECT) bør være med som et alternativ under avansert parkinsonbehandling (2). Han har helt rett i at ECT også kan ha positive effekter på motoriske parkinsonsymptomer. Flere av medforfatterne i vår oversiktsartikkel har sett det hos egne pasienter. Vi mener likevel at ECT ikke kan sidestilles med dyp hjernestimulering eller pumpebehandling som et alternativ til avansert behandling av motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom. Indikasjonen...

04.09.2023: Takk til Thaulow og Klingenberg for en nyttig og viktig diskusjon rundt anbefalingen av fenoksymetylpenicillin (heretter kalt penicillin) som førstevalg ved antibiotikakrevende luftveisinfeksjoner hos små barn (1). Her er det mye å være enig i, men vi mener likevel at det er noen momenter å ta tak i. Det er et stadig press på norske antibiotikaretningslinjer (2), både på grunn av internasjonale føringer, mangelsituasjoner, spørsmål rundt behandlingseffekt og nå altså bekymring rundt etterlevelse hos små barn som følge av bitter smak. Samtidig ønsker andre land en «skandinavisering» av egne...

04.09.2023: Takk til Sigurd Høye for hans kommentar til vår kronikk i Tidsskriftet (1). Vi vil berømme arbeidet Høye og resten av redaksjonen gjør for å kontinuerlig oppdatere Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Vi synes også det er positivt at det planlegges en skandinavisk studie som skal gi mer kunnskap om de resistensdrivende egenskapene til penicillin og amoksicillin. Høye skriver at verden kan se annerledes ut fra et sykehusperspektiv. Vi vil minne om at ca 25 % av antibiotika gitt til barn i norske sykehus gis peroralt (2), og at vi i motsetning til i...

04.09.2023: Begrepet ultraprosessert mat defineres som: "… ready-to-eat/heat formulations whose manufacture involves several stages and various processing techniques and ingredients, mostly of exclusive industrial use…" i bakgrunnsdokumentet om ultraprosesert mat, i de nordiske kostrådene (Nordic Nutrition Recommendations; NNR 2023, 1). Jeg tror ikke at denne definisjonen er enkel å forstå for folk flest. Jeg ville valgt følgende formuleringer i stedet: Spis så lite bearbeidet kjøtt (for eksempel pølser) som mulig. Begrens inntaket av sukkerholdig brus, energidrikker, frityrstekte potetprodukter og...

04.09.2023: Jeg er enig med Kalchenko i at det ikke er lett for folk å forstå hva ultraprosessert mat er. Mitt faglige utgangspunkt fra risiko og helsekommunikasjon er at en ikke bør unngå å formidle et budskap fordi det er komplekst. En bør heller ikke forenkle kompliserte budskap ved å endre kjernebudskapet, men heller tilpasse måten budskapet kommuniseres på. Å eksempelvis kun kommunisere at folk bør velge fullkornsbrød fremfor fint brød, vil utelate sentral informasjon for at folk skal kunne ta informerte valg. Fullkornsbrød blir også laget ultraprosessert og kan være tilsatt ekstra gluten, søtning...

04.09.2023: Bjerklund Johansen og Zahl omtalte nylig i Tidsskriftet den britiske Protect-studien (1, 2), der tre metoder (kirurgi, strålebehandling og aktiv overvåkning (AO)) for behandling av prostatakreft ble sammenlignet og der man etter 15 års oppfølging ikke fant statistisk signifikant forskjell i dødelighet mellom gruppene. Vi hadde gleden av å være tilstede da professor Hamdy startet sin presentasjon av studien med å si at den ikke gjelder pasienter diagnostisert med aggressiv høyrisiko prostatakreft. Og dette er et viktig poeng: Protect-studien inkluderte primært pasienter med lavrisiko...

04.09.2023: Det er uklart hva som er hensikten med Berge og Beislands (B&B) kommentar til vår leder, men det er klart at de forsøker å redusere ProtecTs betydning og at de argumenterer for PSA-screening. B&B er ikke alene om ikke å kjenne ProtecT godt nok. Derfor valgte Hamdy å adressere misforståelser knyttet til studien (lysbilde 15) (1). Det er galt at studien først og fremst gjelder pasienter med lavrisiko prostatakreft. Hamdy presiserte hvor stor andel av pasientene som hadde lokalavansert sykdom, at studien ikke stiller spørsmål ved behovet for aggressiv behandling av høyrisikosykdom, og at den...

04.09.2023: Truls E. Bjerkelund Johansen og Per-Henrik Zahl omtaler den såkalt Protect studien i sin lederartikkel i Tidsskriftet nr 8, 2023 (1). Som en leder artikkel i Tidsskriftet forventes et høyt og balansert vitenskapelig nivå, samt en konklusjon basert på oppdaterte publikasjoner. Protect studien beskriver 15 års oppfølging av ca 1500 menn med lokalisert prostata cancer (2). Studien ble publisert i New England Journal of Medicine, og har medført en rekke leserbrev. Det overordnete funnet var at randomisering til aktiv behandling med kirurgi, til aktiv behandling med strålebehandling eller til aktiv...