Forfatterinformasjon fra siste artikkel
E-post: michael.bretthauer@medisin.uio.no
Michael Bretthauer er dr.med., spesialist i indremedisin og i fordøyelsessykdommer, professor ved Universitetet i Oslo og overlege ved Avdeling for transplantasjonsmedisin, Oslo universitetssykehus. Han er associate editor i Annals of Internal Medicine og leder Legeforeningens nye utvalg for forskning, kvalitetsforbedring og innovasjon.
Artikler av Michael Bretthauer
Pasientjournaler og nasjonale kvalitetsregistre – to sider av samme sak
- Michael Bretthauer
22.10.2024:
Journalopplysninger bør automatisk overføres til nasjonale kvalitetsregistre. Dobbeltregistrering reduserer registerkvaliteten og sløser med ressurser. En fullstendig registrering av helsedata fra vugge til grav sikrer pålitelig kartlegging av sykdom og helse, god pasientbehandling og legger til...
Kirurgisk behandling av benigne kolorektale polypper 2008–21
- Jens Aksel Nilsen,
- Linn Bernklev,
- Michael Bretthauer,
- Mette Kalager,
- Henriette C. Jodal,
- Magnus Løberg,
- Øyvind Holme,
- Frederik Emil Juul,
- Svein Oskar Frigstad
04.09.2024:
Tarmkreft er den tredje vanligste kreftformen i verden, og Norge er blant landene med høyest forekomst (1). Kolorektale polypper har potensial til å utvikle seg til tarmkreft. Frem til 1980-tallet var standardbehandling for større kolorektale polypper kirurgisk reseksjon av det polyppbærende...
Glansbilder av nasjonale faglige retningslinjer fra Helsedirektoratet
- Lise M. Helsingen,
- Eline Aurvoll Langeland,
- Synne Eline Rotihaug Pisani,
- Per Olav Vandvik,
- Espen A. Haavardsholm,
- Ulrik Fredrik Malt,
- Christoph Müller,
- Andreas Stensvold,
- Mette Kalager,
- Michael Bretthauer
20.03.2024:
I oktober 2023 publiserte noen av oss en artikkel i Tidsskriftet om Helsedirektorats nasjonale faglige retningslinjer for helsetjenesten (1). Ved en systematisk gjennomgang viste vi at de nasjonale faglige retningslinjene i liten grad overholder internasjonalt etablerte standarder for troverdige...
Tarmkreftscreening også for yngre?
- Henriette C. Jodal,
- Michael Bretthauer,
- Magnus Løberg
06.12.2023:
Tarmkreftscreening har nå blitt innført i Norge for alle fra 55 år. USA har redusert startalderen for screening til 45 år. Bør vi følge etter? Screening for tarmkreft blir nå et tilbud til alle personer som fyller 55 år i Norge (1). Samtidig rapporteres det i flere land at forekomsten av tarmkreft...
Følger Helsedirektoratets retningslinjer internasjonale standarder for troverdighet?
- Eline Aurvoll Langeland*,
- Synne Eline Rotihaug Pisani*,
- Mette Kalager,
- Michael Bretthauer,
- Lise M. Helsingen
09.10.2023:
Retningslinjer er viktige verktøy for kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten. I Norge er Helsedirektoratet en sentral aktør, som den eneste med lovfestet mandat til å «utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer» (jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 12 - 5 (1) og...
Presentasjon av tall: Ikke la deg lure
- Magnus Løberg,
- Michael Bretthauer
25.05.2020:
Sondén og medarbeidere sammenligner kvinner med og uten brystimplantat som deltok i mammografiprogrammet (1). Kvinner med brystimplantat hadde lavere risiko for brystkreft, men hadde mer avansert sykdom på diagnosetidspunktet. Fremstillingen gir inntrykk av at brystimplantat er en risikofaktor for...
Nasjonalt screeningprogram for tarmkreft
- Ishita Barua,
- Ingrid Prytz Berset,
- Petter Hære,
- Knut-Arne Wensaas,
- Michael Bretthauer
17.02.2020:
Innføring av nasjonalt program for tarmscreening forutsetter betydelig styrking av koloskopikapasiteten i hele landet. Regjeringen har bestemt at det fra høsten 2020 skal innføres nasjonal tarmkreftscreening for 55-åringer i Norge (1). Screeningprogrammet skal gjøres landsdekkende i løpet av en...
Tarmkreftscreening, eller ikke?
- Lise M. Helsingen,
- Per Olav Vandvik,
- Henriette C. Jodal,
- Silje Bjerkelund Murphy,
- Anja Fog Heen,
- Mette Kalager,
- Michael Bretthauer
03.10.2019:
Et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft står på trappene i Norge. Vi har publisert en ny retningslinje for tarmkreftscreening basert på fordeler og ulemper ved de vanligste screeningmetodene, og knyttet til individuell kreftrisiko og verdier og preferanser. Det er rimelig både å takke ja og å...