14.11.2024: CT-bildet viser hypodensitet i forsyningsområdet til en gren (P2) av venstre arteria cerebri posterior hos en mann i 70-årene. Flere år tidligere hadde han et hjerneinfarkt i høyre hemisfære som ga ham en marginal spastisk hemiparese. Nå hadde han pådratt seg et nytt infarkt oksipito-temporalt som ga ham synsfeltutfall opp mot høyre (øvre høyre kvadrantanopsi). Filmen viser at han har vanskelig for å benevne gjenstander (nominal afasi) når de sees som symboler eller tegninger. Han har altså ikke visuell objektagnosi. Evnen til å lese var borte, men ikke evnen til å skrive. Fenomenet kalles...

07.10.2024: Det er ikke mange frynsegoder igjen i denne bransjen. Vi må ta med oss den luksusen vi får. Ryktene går om elleville tilstander. Det var golfturer til Mallorca med ektefeller og barn. Det var dyre restauranter med høye glass og bobler. Det var kurs og konferanser for alle mann, tidvis med minimalt faglig innhold. Det var strender og paraplydrinker, brede glis, tennistimer og cruise i legelivet før. Ikke sant? Nå er det blitt andre boller. Du betaler kanskje for julebordet selv og får en nøkkelring som takk for årets innsats, eller en refleks, eller en kortstokk med logo. Ser ikke du også med...

23.09.2024: Eldre pasienter innlegges ofte under diagnosen «akutt funksjonssvikt». Vanligvis viser utredning en akutt forverring av kjent sykdom, men av og til er det uvanlige årsaker til funksjonsfallet. Denne kasuistikken handler om myelitt i spinalkanalen som årsak til fall og akutt funksjonssvikt. En kvinne i 80-årene ble lagt inn med akutt funksjonssvikt og fall. Fra tidligere var pasienten hjemmeboende, selvhjulpen og aktiv utendørs. Pasienten hadde kjent perifer karsykdom og kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) grad 2, men var fysisk og kognitivt velfungerende. I uken før innleggelse hadde...

23.09.2024: Visuell snø er en vedvarende synsforstyrrelse med små lysende punkter i synsfeltet på begge øynene som ved snøfall. Tilstanden er lite kjent, men de siste 5–6 årene er det beskrevet økende antall tilfeller. Mange pasienter har oppsøkt flere spesialister uten å få forklaring på sine plager. Vi ønsker derfor med denne kliniske oversikten å gjøre tilstanden kjent for flere. Visuelle fenomener kan forekomme uten påvisbar årsak, etter synsfeltutfall og synstap eller som følge av patologiske irritative tilstander. Visuell snø beskrives som kontinuerlig bevegende små, hvite, glinsende, fargerike...

23.09.2024: I Tidsskriftet nr. 18/1929 finner vi historien om den 26 år gamle sjåføren som begynte å sovne bak rattet. Først klarte han å holde det skjult, blant annet ved å late som at han måtte sjekke motoren på bilen, men en dag holdt det på å gå skikkelig galt. Tilfellet ble først beskrevet i BMJ, og det var Alfred Sundal som gjenfortalte i Tidsskriftet (Tidsskr Nor Lægeforen 1929; 49: 879–80). A. M. Kennedy: Om narkolepsi. Denne tilstand karakteriseres av paroksysmale anfall av søvnighet som hyppig innfinner sig om dagen og som ofte er helt uimotståelige. Tilstanden er først beskrevet i 1880 av...

09.09.2024: Uttrykket feasibility studies bør ha en norsk oversettelse. De siste tiårene har det vært en kraftig økning i det som på engelsk kalles feasibility studies. Et søk i PubMed på «feasibility» begrenset til tittel og abstrakt gir rundt 2 500 treff for året 2000 og nesten 24 000 treff for 2023. Det er også etablert et eget tidsskrift for slike studier (1). Feasibility-studier gjennomføres i økende grad før man igangsetter en større randomisert klinisk studie, men slike studier mangler ofte klare mål, og mange blir aldri publisert (1). I Oxford English Dictionary er termen feasibility study...

05.09.2024: Hvis man ser etter positive tegn ved diagnostisering av funksjonell nevrologisk lidelse – vil det da gi en raskere utredning og sikrere diagnostikk? Og er dette overførbart til andre fagområder? Dette snakker vi mer om i ukens episode av Stetoskopet, hvor Sverre Myren er gjest. Myren er spesialist i nevrologi, overlege ved Ålesund sykehus og forsker ved NTNU. Han er også førsteforfatter på en nylig publisert kronikk om temaet. Stetoskopet kommer med nye episoder hver torsdag. Vi snakker om aktuelle medisinske problemstillinger, ny forskning og hvordan det er å være lege i Norge i dag. Du...

05.09.2024: En positiv diagnosestrategi anbefales for funksjonell nevrologisk lidelse. Det gir raskere utredning og sikrere diagnostikk. Funksjonell nevrologisk lidelse er en tilstand med endret funksjon av nervesystemet snarere enn entydig påvisbar patofysiologi (1). Personen har nevrologiske symptomer og funn som ikke passer med andre kjente somatiske eller psykiatriske tilstander. Vanlige undergrupper er funksjonelle anfall (tidligere kalt psykogene ikke-epileptiske anfall), funksjonell motorisk forstyrrelse og funksjonell svimmelhet (også betegnet persisterende postural-perseptuell svimmelhet)...

08.08.2024: Epilepsi som følge av hjerneslag er i dag den epilepsiformen som øker mest. Risikoen for utvikling av epilepsi er større etter hemoragiske enn etter iskemiske slag. Fordi korte fokale epileptiske anfall hos slagpasienter ofte blir mistolket og ubehandlet, gir vi her en kort klinisk oversikt over temaet. Riktig diagnostikk og behandling er viktig fordi gjentatte epileptiske anfall kan redusere livskvaliteten og hemme rehabiliteringen. I Norge får årlig rundt 10 000 personer hjerneslag (1). Insidensen av hjerneslag er synkende (2), og på grunn av bedre behandlingsmuligheter vil stadig flere...

18.07.2024: En kvinne i midten av 30-årene ble innlagt med forvirring og tiltaksløshet, vekttap og søvnvansker. Vi beskriver her flere etiske dilemmaer ved utredning og behandling. En tidligere stort sett frisk kvinne i midten av 30-årene oppsøkte lege på grunn av forvirring, tiltaksløshet, søvnvansker og ufrivillig vekttap av en måneds varighet. Behandling med peroralt escitalopram 10 mg daglig ble startet på mistanke om depresjon. To uker senere ble pasienten innlagt akutt på sykehus. Da hadde hun betydelig latenstid ved samtale, og kunne ikke forklare seg sammenhengende. Allmenntilstanden var god, og...

20.06.2024: Vi er bekymret for at trang økonomi gjør at pasientgruppen med det største behovet nå får mindre hjelp. I Norge er det rundt 12 000 personer med epilepsi som ikke oppnår tilfredsstillende anfallskontroll med nåværende legemidler. Selv om det er store variasjoner innenfor denne pasientgruppen, har mange betydelige tilleggsproblemer av nevrologisk, kognitiv, atferdsmessig og/eller psykososial art (1). Mange lever et passivt og isolert liv utenfor arbeidslivet, og det er en overhyppighet av angst og depresjon (2). Årsaken til slike problemer kan være mange, blant annet epilepsietiologien...

20.06.2024: Flere får påvist subklinisk atrieflimmer ved bruk av langtidshjerterytmeovervåkning etter hjerneslag. Vi mener man bør være tilbakeholdne med å bruke slike undersøkelser. Atrieflimmer er en vanlig årsak til iskemisk hjerneslag, og standard utredning etter akutt hjerneslag inkluderer hjerterytmemonitorering i 24–72 timer, fortrinnsvis i tidsmessig nær relasjon til hjerneslaget, med telemetri eller Holter-monitorering (1). Etter standard utredning vil årsaken fortsatt være ukjent hos inntil 40 %, samtidig som studier har vist at jo lenger man leter i tiden etter hjerneslaget, jo mer atrieflimmer...

23.05.2024: Prevalensen av hjerneslag, iskemisk hjertesykdom og demens er økende. Likevel går den aldersjusterte insidensen av alle tre sykdommene ned i Norge. Vi tror det er mye å hente på sykdomsforebygging og folkehelseplaner. Hjerneslag, demens og iskemisk hjertesykdom benevnes gjerne som den «tredobbelte trusselen» mot hjernehelse. Disse sykdommene er årsak til det høyeste antallet dødsfall, størst reduksjon i helsetapjusterte leveår og har felles risikofaktorer som både kan forebygges og behandles (1–3). Dermed gir selv små forbedringer i forebygging store folkehelsegevinster (2, 3). Basert på data...

22.05.2024: Ryggmargsstimulering er en viktig behandlingsmetode for utvalgte pasienter med langvarige smerter. Tilfredsheten blant pasienter som har gjennomgått denne behandlingen, er sammenlignbar med resultater fra ryggkirurgi i Norge. Ryggmargsstimulering er en behandlingsmetode som kan gi pasienter med langvarige nevropatiske smerter og enkelte andre smertetilstander symptomlindring, bedret funksjon og økt livskvalitet (se tabell 1 for indikasjoner). Moderne ryggmargsstimulatorer gir et utvalg strømbølger som pasienten selv kan velge mellom. Ved Avdeling for smertebehandling på Oslo...

16.05.2024: Intravenøs trombolytisk behandling kan gjennomføres trygt for pasienter med akutt iskemisk hjerneslag som bruker direktevirkende perorale antikoagulasjonsmidler, ifølge ny studie fra Taiwan. Rask intravenøs trombolysebehandling reduserer død og behov for hjelp, og den bidrar til et bedre funksjonsnivå hos pasienter med akutt hjerneinfarkt. De norske nasjonale retningslinjene for behandling av hjerneslag advarer mot å gi trombolytisk behandling til pasienter som har inntatt direktevirkende perorale antikoagulasjonsmidler (DOAK) de siste 48 timene. En ny studie fra Taiwan har undersøkt om...

16.05.2024: Raskere diagnostisering og bedre kvalitet i oppfølgingen av trigeminale autonome hodepiner er mulig – og nødvendig. Norsk kvalitetsregister for alvorlige primære hodepiner, etablert i 2022, er et samtykkebasert nasjonalt kvalitetsregister som inkluderer pasienter med klasehodepine, paroksysmal hemikrani, hemikrania continua og kortvarige ensidige nevralgiforme smerter med ledsagende autonome fenomener. Det er begrenset dokumentasjon på ulike behandlingsalternativer for flere av disse tilstandene, mens utvalgte pasientgrupper kan tilbys nye behandlingsformer. Derfor er videre forskning basert...

16.04.2024: Dystrofia myotonika type 1 er en dominant arvelig multiorgansykdom som kan affisere mennesker i alle aldre. Det er den hyppigst forekommende arvelige muskelsykdommen blant voksne. Sen diagnostikk tyder på begrenset kunnskap blant kolleger om at andre symptomer enn typisk muskulære kan dominere. Tilstanden forverres ofte for hver generasjon, og enkeltfamilier blir hardt rammet. Tar det lang tid før diagnosen blir satt, er det risiko for mer alvorlig utvikling og mangelfull symptomatisk behandling. Vi håper at denne kliniske oversiktsartikkelen kan bidra til raskere diagnostikk og bedre...

02.04.2024: Parkinsons sykdom er karakterisert av de motoriske kjernesymptomene bradykinesi, rigiditet og tremor. Sykdommen har i tillegg en rekke ikke-motoriske symptomer, som for eksempel synsvansker. Pasientene kan oppleve uklart syn, lysømfintlighet, lesevansker og en subjektiv følelse av at de blir fort slitne i øynene. Synsvanskene påvirker også pasientenes motorikk ettersom synet kompenserer for dårlig postural kontroll og vansker med å starte bevegelser. Det er viktig å kartlegge vanlige, men ofte underdiagnostiserte synsvansker, og sette inn tiltak som kan øke livskvaliteten og...

18.03.2024: Nevn digitalisering av helsetjenester, og det går et sukk gjennom rommet. Likevel er det nettopp det jeg har brukt mye av arbeidstiden min på de siste fire årene. Det er nemlig ikke til å komme fra at sykehusene er for små, og det kan nesten virke som om de blir mindre og mindre. Men i realiteten er det kanskje pasientene og forventingene som blir flere. Leger, og antakelig helsepersonell generelt, kan nok karakteriseres som en ganske konservativ gruppe. Vi er oppdratt til å arbeide evidensbasert, heldigvis. Problemene starter imidlertid allerede her. For hvordan kan man ha evidens for...

18.03.2024: Uspesifikk sympatikusblokade etter hodetraume hos mus ga mindre hjerneødem og mindre hjerneskade. Hjerneødem etter et hodetraume kan bidra til kognitiv svekkelse og endret personlighet. Økt noradrenalinkonsentrasjon i kroppsvæskene er uttrykk for en stressrespons på skaden, og økningsgraden gjenspeiler graden av hjerneskade og risiko for død. Den såkalte glymfatiske strømningen av cerebrospinalvæske langs hjernens blodkar tror man bidrar til at avfallsstoffer fra hjernen blir «vasket ut». Denne strømmen og lymfestrømmen fra meningene er nedsatt ved hodetraumer, noe som bidrar til hjerneskaden...

15.03.2024: Tine Poole er migrenelegen uten spesialitet eller doktorgrad. Dessuten er hun selv pasient. Heldigvis stopper ikke dette henne. Research før dette intervjuet har vært forvirrende. For hvor mange hodepineleger ved navn Poole finnes det egentlig? Google-søk har gitt treff på Anne Christine Poole Jørgensen, som startet Norges første migreneklinikk, og Anne Christine Buckley Poole, som har skrevet boken Migrene. Videre finner man Tine Poole, klinikksjef på Oslo Hodepinesenter som sammen med en rekke spesialister har skrevet artikkelen «Praktisk håndtering av hodepine» i Tidsskriftet. Til overmål...

11.03.2024: Denne kliniske oversikten tar for seg behandling av status epilepticus, en tilstand der et epileptisk anfall varer lenge og medfører betydelig risiko for hjerneskade og død. Internasjonale retningslinjer anbefaler bruk av benzodiazepiner som førstelinjebehandling, og disse bør administreres raskt og i adekvate doser. Andrelinjebehandling innebærer bruk av høydoserte anfallsforebyggende medisiner for å stoppe og forebygge anfall. Ved fortsatt anfallsaktivitet bør generell anestesi startes så raskt som mulig. Alle nevrologiske sykehusavdelinger bør ha faste og innøvde rutiner for behandling av...

08.03.2024: En rekke studier tyder på at hormonelle faktorer spiller en sentral rolle i utviklingen av svimmelhet. Det bør få konsekvenser for behandlingen. Kvinner er oftest plaget av svimmelhet, og nylig fremhevet Kvinnehelseutvalget at kjønn er relevant for flere sykdommer (1). Årsakene til kjønnsforskjellene ved vestibulær sykdom er sammensatte, men en rekke studier tyder på at hormonelle faktorer spiller en sentral rolle, herunder påviste reseptorer for kjønnshormon i det indre øret og deler av sentralnervesystemet som har betydning for likevektssansen (2–5). Vestibulære sykdommer er en av flere...

07.03.2024: Ved enkelte epilepsiformer opptrer anfallene nærmest utelukkende under søvn. Det gjelder særlig hypermotoriske anfall som utgår fra frontallappen. På klinisk grunnlag kan det være vanskelig å skille slike anfall fra parasomnier og psykogene ikke-epileptiske anfall. Hensikten med denne kliniske oversiktsartikkelen er å fremheve viktigheten av å stille rett diagnose, ettersom behandlingene av disse tilstandene er helt forskjellige. For fastleger er ikke pasienter med episodisk opptredende motorisk uro under søvn en ukjent problemstilling. Slike episoder kan gi dårlig søvnkvalitet og være til...

07.02.2024: Mange norske pasienter med multippel sklerose velger å reise til utlandet for stamcellebehandling for egen regning og på egen risiko. Kunnskapsgrunnlaget tilsier nå at utvalgte pasienter bør tilbys denne behandlingen i Norge. Høydosert cytostatika med autolog stamcellestøtte (heretter omtalt som stamcellebehandling) er ikke en del av det vanlige behandlingstilbudet ved multippel sklerose (MS) i Norge, men tilbys i en pågående klinisk studie. Mange norske nevrologer har vært skeptiske til behandlingen, mens den i media har vært beskrevet som svært effektiv (1). Estimater fra pasientgrupper på...

01.02.2024: Etter alvorlig kullosforgiftning kan inntil halvparten av de som overlever, utvikle forsinket nevropsykiatrisk syndrom. Overlevende etter kullosforgiftning bør derfor følges tett av helsevesenet. Langtidsprognosen for syndromet er ukjent. En tidligere frisk kvinne i 40-årene ble kullosforgiftet i forbindelse med en telttur. Akutt var hun bevisstløs med kramper i 5–10 minutter. Hun ble innlagt til observasjon, og deler av transport- og innleggelsestiden fikk hun normobar behandling med 100 % oksygen. Ved ankomst til sykehus etter omtrent seks timer, ble det målt karboksyhemoglobin-verdi (CO-Hb)...

26.01.2024: Spesialsykehuset for epilepsi tar imot pasienter med vanskelig kontrollerbar epilepsi. En viktig del av behandlingstilbudet er undervisning og informasjon fra flere faggrupper. God og målrettet dialog med pasienter og pårørende kan bidra til å skape trygghet. En god helsekompetanse er å finne, forstå, huske, vurdere og anvende helseinformasjon for å fremme egen helse (1). I tillegg til kunnskap handler helsekompetanse om ferdigheter i å navigere i helsevesenet samt evne til å kommunisere med fagpersoner. Slik kompetanse er vist å kunne bedre livskvaliteten hos personer med epilepsi (2). For de...

12.01.2024: Lukket inne-syndrom kan være et passende norsk uttrykk for locked-in syndrome. I sjeldne tilfeller kan hjerneslag og andre hjernesykdommer forårsake skader i midtre del av hjernestammen, pons, som medfører at pasienten er våken, bevisst og puster normalt, men er ute av stand til å bevege seg eller snakke (1). Hos noen går tilstanden over i løpet av noen dager, andre ganger kan den vare i mange år. Langtidsforløpet varierer mye. Mange kan bli noe bedre, men ha vedvarende funksjonstap (2). Tilstanden kalles på engelsk locked-in syndrome. Uttrykket ble første gang brukt av Plum & Posner i 1966 (3...