14.11.2024: CT-bildet viser hypodensitet i forsyningsområdet til en gren (P2) av venstre arteria cerebri posterior hos en mann i 70-årene. Flere år tidligere hadde han et hjerneinfarkt i høyre hemisfære som ga ham en marginal spastisk hemiparese. Nå hadde han pådratt seg et nytt infarkt oksipito-temporalt som ga ham synsfeltutfall opp mot høyre (øvre høyre kvadrantanopsi). Filmen viser at han har vanskelig for å benevne gjenstander (nominal afasi) når de sees som symboler eller tegninger. Han har altså ikke visuell objektagnosi. Evnen til å lese var borte, men ikke evnen til å skrive. Fenomenet kalles...

24.10.2024: Intensivpersonell som behandlet pasienter med covid-19 i det første pandemiåret, skåret lavt på målinger av utbrenthet. Vi har fulgt en kohort med 484 intensivleger, intensivsykepleiere og deres ledere gjennom det første året av koronapandemien. Deltagerne arbeidet ved 27 av 28 norske sykehus med intensivavdeling. Målet var å undersøke arbeidsforhold og psykisk belastning. I denne studien kartla vi forekomsten av utbrenthet (1). Det har i flere år vært rapportert om høye nivåer av utbrenthet blant helsepersonell (2–4). Pandemien forverret flere risikofaktorer, blant annet økt arbeidsmengde...

12.09.2024: Psykisk helse er et av regjeringens viktigste satsingsområder. Da behøves noe mer forklarende enn en sirkeldefinisjon. «Psykisk helse benyttes som et overordnet begrep og omfatter alt fra god psykisk helse og livskvalitet til psykiske plager og lidelser» fastslår Helse- og omsorgsdepartementet innledningsvis i opptrappingsplanen for psykisk helse 2023–33 (1, s. 8). Når begrepet som skal defineres, brukes til å definere begrepet, får vi det som kalles en sirkeldefinisjon. Vi blir ikke klokere når psykisk helse defineres som grader av psykisk helse. Departementet følger opp med: «God psykisk...

09.09.2024: Uttrykket feasibility studies bør ha en norsk oversettelse. De siste tiårene har det vært en kraftig økning i det som på engelsk kalles feasibility studies. Et søk i PubMed på «feasibility» begrenset til tittel og abstrakt gir rundt 2 500 treff for året 2000 og nesten 24 000 treff for 2023. Det er også etablert et eget tidsskrift for slike studier (1). Feasibility-studier gjennomføres i økende grad før man igangsetter en større randomisert klinisk studie, men slike studier mangler ofte klare mål, og mange blir aldri publisert (1). I Oxford English Dictionary er termen feasibility study...

05.09.2024: En positiv diagnosestrategi anbefales for funksjonell nevrologisk lidelse. Det gir raskere utredning og sikrere diagnostikk. Funksjonell nevrologisk lidelse er en tilstand med endret funksjon av nervesystemet snarere enn entydig påvisbar patofysiologi (1). Personen har nevrologiske symptomer og funn som ikke passer med andre kjente somatiske eller psykiatriske tilstander. Vanlige undergrupper er funksjonelle anfall (tidligere kalt psykogene ikke-epileptiske anfall), funksjonell motorisk forstyrrelse og funksjonell svimmelhet (også betegnet persisterende postural-perseptuell svimmelhet)...

29.08.2024: Kartlegging av personlighetsfungering er et velkomment tilskudd som bedrer muligheten til å se verden gjennom pasientens øyne. Se for deg at motoren i et kjøretøy er skrudd fast med fire festepunkter, ett i hvert hjørne. Motoren gir ulyd, og du opplever etter hvert at den ikke går som den skal. Gradvis vil kanskje enkelte deler av selve motoren fungere dårligere. Vibrasjonen som de løse skruene utløser, påvirker andre deler av maskineriet. Du forsøker å reparere disse enkeltdelene, men uten forventet resultat. Etter hvert blir det imidlertid tydelig at hovedproblemet er de løse skruene. De...

27.08.2024: Ressursmangel og uønsket variasjon i psykisk helsevern har vært en problemstilling i Norge i mange år. Gjentatte opptrappingsplaner har ikke endret på dette. Høsten 2022 nedsatte regjeringen et ekspertutvalg som skulle se på om en sterkere tematisk organisering kunne forbedre tjenesten. Utvalget leverte i september 2023 rapporten Forenkle og forbedre (1). Fokusområder i rapporten er samhandling mellom tjenestenivåene, inntak og utredning i psykisk helsevern, organisering av behandlingstilbudet og fagutvikling. Har noe endret seg det året som er gått siden rapporten kom? Fastlegene har en...

27.08.2024: Helsedirektoratet har publisert en ny nasjonal faglig retningslinje for selvmordsforebygging. Den kunne vært enda bedre. I april 2024 utga Helsedirektoratet en nasjonal faglig retningslinje for selvmordsforebygging i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (1). Det er bra at det kommer oppdaterte anbefalinger, de forrige er fra 2008 (2). Retningslinjen får fint fram en rekke kliniske forhold som må avklares, og det står også mye godt om ledelsens ansvar samt tiltak overfor pårørende, etterlatte, ansatte og medpasienter som blir berørt av selvmordshandlinger. På den positive...

12.08.2024: 20 år med røykeloven har gitt en markant nedgang i andelen dagligrøykere i Norge. Det er likevel en stor gruppe hvor slike folkehelsetiltak ikke har hatt effekt. Den 1. juni i år var det 20 år siden røykeloven trådte i kraft. I motsetning til hva mange tror, er det ikke en egen lov, men et folkelig navn på § 25 i tobakksskadeloven. Bestemmelsen ble innført i 1988, og markerte et skifte fra kun å regulere produktet til også å regulere bruken (1). I 2004 ble det forbudt å røyke innendørs på alle serveringssteder. Lovendringen skapte debatt, selv om styresmakten har regulert adgangen til å røyke...

06.08.2024: Det er usemje om personar som vert dømde til tvunge psykisk helsevern, eigentleg høyrer heime i justis- eller helsesektoren. Nye forskingsfunn kan hjelpe oss til å tenkje klårare om problemstillinga. Dom til tvunge psykisk helsevern har vore omtalt som ei overføring av oppgåver og ansvar frå justis- til helsesektoren. Det vert hevda at «Justissektorens inntog i norsk psykisk helsevern har ført til at stadig flere døgnplasser beslaglegges» (1) og at «siktede og domfelte personer i økende grad beslaglegger døgnplasser i det psykiske helsevernet» (2). Omgrepet «beslaglagt» kan gje inntrykk av at...

18.07.2024: En kvinne i midten av 30-årene ble innlagt med forvirring og tiltaksløshet, vekttap og søvnvansker. Vi beskriver her flere etiske dilemmaer ved utredning og behandling. En tidligere stort sett frisk kvinne i midten av 30-årene oppsøkte lege på grunn av forvirring, tiltaksløshet, søvnvansker og ufrivillig vekttap av en måneds varighet. Behandling med peroralt escitalopram 10 mg daglig ble startet på mistanke om depresjon. To uker senere ble pasienten innlagt akutt på sykehus. Da hadde hun betydelig latenstid ved samtale, og kunne ikke forklare seg sammenhengende. Allmenntilstanden var god, og...

25.06.2024: Beltelegging av psykiatriske pasienter kan være nødvendig for å hindre skade. Samtidig har leger en sentral rolle i å overvåke og begrense bruken av tvangsmiddelet. Sivilombudet har nylig uttrykt bekymring rundt bruken av beltelegging ved psykiatrisk avdeling ved Sykehuset Østfold, særlig at enkelte pasienter ligger lenge i belter (1). Som Sivilombudet påpeker, innebærer den omtalte praksisen høy risiko for krenkelse av forbudet mot umenneskelig og nedverdigende behandling i henhold til Den europeiske menneskerettskonvensjon. I Norge er det straffbart å begrense en persons frihet (2). Psykisk...

20.06.2024: Vi er bekymret for at trang økonomi gjør at pasientgruppen med det største behovet nå får mindre hjelp. I Norge er det rundt 12 000 personer med epilepsi som ikke oppnår tilfredsstillende anfallskontroll med nåværende legemidler. Selv om det er store variasjoner innenfor denne pasientgruppen, har mange betydelige tilleggsproblemer av nevrologisk, kognitiv, atferdsmessig og/eller psykososial art (1). Mange lever et passivt og isolert liv utenfor arbeidslivet, og det er en overhyppighet av angst og depresjon (2). Årsaken til slike problemer kan være mange, blant annet epilepsietiologien...

30.05.2024: Våren 1968 kjører en blågrå Plymouth fra Oslo til Paris. Målet for reisen er en forelesning med en berømt og kanskje litt selvhøytidelig psykoanalytiker, men det er ikke det psykiater Svein Haugsgjerd husker best fra turen. Nestoren i norsk psykiatri og nå pensjonist møter oss med nytraktet kaffe og et vennlig smil da vi kommer på besøk. Den nevnte Paris-turen er allerede mytisk og blant annet omtalt i boken Da postmodernismen kom til Norge. Mer om den senere. I stuen er det dekket opp med blå kaffekopper på hver sin side av et spisebord. Langs den ene veggen står det gamle jazzklassikere på...

23.05.2024: Prevalensen av hjerneslag, iskemisk hjertesykdom og demens er økende. Likevel går den aldersjusterte insidensen av alle tre sykdommene ned i Norge. Vi tror det er mye å hente på sykdomsforebygging og folkehelseplaner. Hjerneslag, demens og iskemisk hjertesykdom benevnes gjerne som den «tredobbelte trusselen» mot hjernehelse. Disse sykdommene er årsak til det høyeste antallet dødsfall, størst reduksjon i helsetapjusterte leveår og har felles risikofaktorer som både kan forebygges og behandles (1–3). Dermed gir selv små forbedringer i forebygging store folkehelsegevinster (2, 3). Basert på data...

08.05.2024: Rapporten fra Statsforvalteren i Vestland etter at tvillingene Mina og Mille døde er sjokkerende lesning om et system som ikke er i stand til å ta vare på de mest utsatte menneskene i landet vårt. To unge jenter dør av overdose mens de er i barnevernets omsorg, og fortellingen om svikten i tjenestene er brutal. Det handler først og fremst om manglende samhandling og evne til å gi integrerte tjenester. Den tragiske historien er blitt fortalt gjennom media det siste året, og ingen har kunnet unngå å la seg berøre. Statsforvalteren påpeker at der det først og fremst har sviktet i denne saken, der...

06.05.2024: Nemnde lege er meg sjølv, spesialist i psykiatri. Eg gøymde meg på do for å sleppe å møte på ein pasient. Skamkjensla over at eg ikkje klarte betre, må eg leve med. Pasienten lever diverre ikkje lenger. Eg bruker ikkje å gøyme meg på do for å unngå pasientar. Men denne pasienten gjorde noko så sterkt med meg at eg heller ville stå innelåst med brennande kinn og lytte etter lydar på at hen forlot lokala, enn å gå ut og stå i det eg opplevde som eit intenst emosjonelt trykk. Eg har tenkt mykje på kvifor det blei sånn med den pasienten. Som psykiater var behandlingsansvaret og relasjonsansvaret...

06.05.2024: Faglig uenighet er – og må være – en del av vår hverdag som leger. Det er ikke et problem. Det er imidlertid av og til et problem hvordan vi forholder oss til faglig uenighet. Av og til ser vi at leger som er faglig uenige, i stedet for å lytte nysgjerrig og søke å finne ut av hvordan de ulike vurderingene best tjener pasienten, heller går til angrep, devaluerer og latterliggjør en kollega. Dette debattinnlegget tar utgangspunkt i at psykiatere, enten i klinisk arbeid eller i sakkyndig virksomhet, kan komme fram til ulike konklusjoner. Følgende eksempel kan illustrere denne problemstillingen...

05.03.2024: Pippi sa at den som er veldig sterk, også må vere veldig snill. I eit helsesystem kan mange sjåast på som den sterke, og legar kan kjenne på både makt og avmakt. Makt kan definerast som «en aktørs evne til å få andre aktører til å gjøre noe som de ellers ikke ville gjort» (1). Som lege får me pasientar til å fortelje oss ting og gjere ting som hadde vore utenkeleg utanfor legekontoret. Legeutdanninga gjer oss forhåpentlegvis rusta til å forvalte denne asymmetriske maktrelasjonen med respekt og audmjukheit. Å vere lege kan gje ein kjensla av å vere heva over andre. Ein blir gjerne møtt med...

23.02.2024: Pasient og behandlar skriv her saman for å minna om nytten av elektrokonvulsiv terapi ved fødselsdepresjon. Me fryktar at pasientar ikkje ofte nok eller tidleg nok får tilbod om det som kan vera ei livreddande behandling. Då Gro var gravid som 27-åring, opplevde ho å bli alvorleg deprimert – for første gong i livet. Ho hadde gledd seg heile livet til å bli mor, men frå det tidspunktet graviditeten var eit faktum, var kjenslene heilt annleis. Slik hugsar ho det: «Som jordmor har eg kunnskap om milepælane i eit svangerskap. For kvar milepæl eg oppnådde, håpa eg lykkekjensla ville komme...

12.02.2024: Double Blind er noe så sjeldent som en nevrofilosofisk idéroman. Den er ført i pennen av en barndomstraumatisert britisk aristokrat som i sine yngre dager kombinerte engelskstudier på Oxford med et intravenøst heroinmisbruk. Han er blitt sammenlignet med Marcel Proust og Oscar Wilde. Ta godt imot Edward St. Aubyn. Om forfatteren Edward St. Aubyn (f. 1960) er for mange mest kjent som forfatteren av bøkene som dannet utgangspunktet for den kritikerroste miniserien om Patrick Melrose med Benedict Cumberbatch i hovedrollen. I denne delvis selvbiografiske serien møter vi Patrick som barn på...

09.02.2024: Å bidra med ord og omsorg er noe av det viktigste vi gjør som leger. «Du er en vandrende Sobril, Afroz» sier en medisinstudent med lisens en sommer hen jobbet med meg på en akuttpsykiatrisk post. Til tross for at jeg formelt sett er i sluttfasen av min spesialisering, men jobbet som konstituert overlege, så fulgte denne energiske og lærevillige studenten meg under løpende paragrafvurderinger, utredninger, vedtaksvurderinger, pårørendesamtaler og oppfølgingssamtaler med pasientene i post. Jeg blir i første sekund usikker på om hen misliker benzodiazepiner. Kanskje bidrar jeg kun med kortsiktige...

09.02.2024: Verktøyene som anbefales for voldsrisikoutredning er dårlig tilpasset virkeligheten utenfor sikkerhetspsykiatrien. Dermed er det mange pasienter med behov for mer inngående utredning som ikke får det. De siste årene har det vært mye oppmerksomhet rundt noen få, men særlig alvorlige saker knyttet til voldshandlinger begått av pasienter med alvorlige psykiske lidelser. I tilsynsrapportene har temaet voldsrisikoutredning vært et fokusområde (1, 2). Helsedirektoratets nasjonale faglige råd for voldsrisikoutredning ved alvorlig psykisk lidelse ble sist oppdatert i april 2018 (3). Kort oppsummert...

24.01.2024: CT-bildet viser et sagittalt snitt av buken med funn av trang vinkel mellom arteria mesenterica superior og abdominalaorta, som sammen med symptomer og endoskopifunn ga diagnosen a. mesenterica superior-syndrom. En kvinne i 40-årene med kjent anorexia nervosa ble innlagt for utredning av postprandiale epigastriesmerter, metthetsfølelse, kvalme og forstoppelse. Symptomene hadde tilkommet de siste to årene forut for innleggelsen. Kroppsmasseindeksen hennes var på 14,6 kg/m 2. Koloskopi viste after i terminale ileum av usikker klinisk betydning. MR-funn i tynntarmen var normale. Etter...