Akademikernes medlemmer skal kjenne vår politikk

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract

    Nyvalgt leder av Akademikerne, Per Kristian Sundnes, sier at det er en stor utfordring å formidle Akademikernes politikk på ulike felter. Sundnes er godt skodd for jobben. Han har lang erfaring fra tillitsvalgtarbeid og lønnsforhandlinger.

    Artikkel

    26. oktober i fjor ble Per Kristian Sundnes valgt til ny leder av Akademikerne etter An-Magritt Aanonsen. Med sin bakgrunn fra studentpolitikken i 1970-årene og en lang karriere på forhandlingssiden for akademikerne, er Akademikernes nye leder godt forberedt til ledervervet.

    Som nyutdannet tannlege i 1975 begynte Sundnes i det offentlige tannhelsevesen. I 1986 ble han valgt som leder i Oslo for Sammenslutningen av akademikerforeninger i kommunene (SAK-Oslo). Samme høst ble han forhandlingskonsulent i Tannlegeforeningen samtidig som han drev kveldspraksis som tannlege.

    I 1995 ble han leder av Akademikernes Fellesorganisasjon – seksjon kommune (AF-K). Han var leder av AF-K frem til dagen da Akademikerne ble opprettet. Han gikk rett inn som leder av det nyopprettede Akademikerne – kommune, en stilling han har hatt frem til han ble ny leder.

    Videreutvikling av avtaleverket

    Videreutvikling av avtaleverket

    – Hvilke lønnsoppgjør husker du best?

    – Det må bli inntektsoppgjørene i 1996 og i 2000. I 1996 fikk vi et helt nytt lønnssystem i kommunesektoren. Det var et krevende arbeid å få til et nytt system. Et arbeid som ble satt i gang av Sverre Strand i Legeforeningen i 1992. Vinteren 1996 trodde jeg det ville bli vanskelig å få loset forhandlingene gjennom uten en konflikt. Vi klarte å få et nytt lønnssystem for kommunene. Hadde det fra starten blitt brukt som forutsatt, hadde vi unngått mange av de problemene vi sliter med i dag, sier Sundnes.

    Avtalesystemet som ble laget i 1996 forutsetter at en vesentlig del av lønnsdannelsen skjer lokalt.

    – I 2000-oppgjøret gikk vi ut med krav i tråd med dette og krevde systemendringer. Det fikk vi ikke, men de utvalgene som ble satt ned etter fjorårets oppgjør er viktige. Hvis det gjøres et godt arbeid i disse utvalgene, kan det få stor betydning for lønnsoppgjørene i fremtiden, men det gjenstår å se, sier Sundnes.

    – Hvilken profil ønsker du at Akademikerne skal fremstå med?

    – Akademikere er opptatt av arbeidsplassen og samfunnet som andre grupper, selv om de i større grad befinner seg i funksjonærsjiktet eller i lederposisjoner. Dette kan nok føre til at Akademikerne blir tillagt meninger og holdninger vi ikke er bærere av, sier Sundnes.

    – Se for eksempel på offentlig sektor. Jan Davidsen i Kommuneforbundet og jeg er nok uenig om en del virkemidler innenfor hvordan offentlig sektor skal drives, men jeg tror vi er enig om viktigheten av offentlig sektor, fortsetter Sundnes.

    Akademikerne

    Akademikerne

    – Vi har brukt lang tid på å meisle ut vår politikk ut fra de prinsipper organisasjonen ble tuftet på. Vi er etter hvert blitt 14 medlemsorganisasjoner, og det tar tid å skape, konkretisere en politikk som alle foreningene vedkjenner seg og føler seg rimelig vel med. Jeg føler at vi på en del områder er kommet godt i gang, og nå er det viktig at vi blir mer synlig med vår politikk, sier han.

    – Norge kommer til å mangle arbeidskraft i årene som kommer. Derfor må det gjøres noen grep slik at folk fortsetter lengre i arbeidslivet. Vi må skape rammer for arbeidslivet som gjør at folk holder seg friske og at vi kan forebygge uførhet, sier Per Kristian Sundnes.

    Akademikerne

    Hovedorganisasjonen Akademikerne ble dannet i 1997. Akademikerne er medlemsforeningenes inntektspolitiske talerør. Organisasjonen forhandler for medlemsforeningene med arbeidsgiverne i stat og kommune. Legeforeningen er Akademikernes nest største medlemsorganisasjon. Informasjon på Internett: www.akademikerne.no

    Kommentarer  ( 0 )
    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler