Sikkerhetspsykiatrien trenger flere sengeplasser

Sengekapasiteten i sikkerhetspsykiatrien

Det har foregått en betydelig nedskjæring av senger i psykiatrien i perioden 1990 – 2008 (tab 1) (3, 5) – (8). I tabell 2 fremgår det hva dette betyr for sengeplasser henholdsvis i allmennpsykiatrien og innen sikkerhetspsykiatrien. Da Gunby-rapporten ble utgitt, fantes det 3,7 senger per 100 000 innbyggere i sikkerhetspsykiatrien. Det var altså allerede da mindre enn det anslåtte behovet på 4 – 5 per 100 000 (4). Pasienter som er dømt til behandling har voldsproblematikk, og man må derfor anta at det var ment i opptrappingsplanen at brorparten av de 160 nye sengene skulle opprettes på sikkerhetsavdelingene. Når tall over sikkerhetspsykiatriske senger i 1997 og 2005 sammenstilles, kommer det frem at økningen i perioden bare var på 72 senger (tab 2).

I statsbudsjettet for 2005 ble det innvilget midler for å opprette 30 nye senger i sikkerhetspsykiatrien, hovedsakelig tiltenkt utredning og observasjon (9). For å finne ut hvor disse sengene skulle opprettes, ble det i 2005 innhentet informasjon om antall senger i landets sikkerhetsavdelinger. Denne viste at sengekapasiteten i sikkerhetspsykiatrien lå på fem senger per 100 000 innbyggere i 2005 (tab 2) (5). Våren 2008 foretok jeg en rundspørring i sikkerhetsavdelingene i Norge for å undersøke antall senger. Denne rundspørringen kan være beheftet med feil, men neppe av særlig omfang (tab 3).

Våren 2008 rettet Helsedirektoratet forespørsel til Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helseregion Sør-Øst, for å innhente informasjon fra sikkerhetsavdelingene i landet om antall sikkerhetspsykiatriske senger. Rapporten er foreløpig ikke ferdig, men i august 2008 var oppgitt antall senger 201, fordelt på 42 regionale og 159 fylkeskommunale eller lokale sikkerhetspsykiatriske senger (E. Kjelsberg, personlig meddelelse). Disse tallene støtter mine funn om at det har foregått en nedgang i sengeantall i sikkerhetspsykiatrien fra 2005 til 2008.

Våren 2008 fantes i sikkerhetspsykiatrien kun 4,4 senger per 100 000 innbyggere, altså betydelig mindre enn anbefalt. Dette blir desto alvorligere av at den forventede økningen av allmennpsykiatriske senger gjennom opptrappingsplanen uteble. I opptrappingsplanen var det forutsatt at antall senger i psykiatrien skulle være 142 per 100 000 innbyggere, men våren 2008 var det kun 97. Reduksjon av senger i allmennpsykiatrien medfører at en større del av disse pasientenes behandlingsbehov må dekkes på sikkerhetspsykiatriske enheter. Det tilsier betydelig større behov for senger innen sikkerhetspsykiatrien enn forutsatt i Robak- og Gunby-rapportene. Stikk i strid med dette økte behovet er imidlertid antall senger i sikkerhetspsykiatrien redusert fra 2005 til 2008 (tab 2). Fordelingen av reduksjonen på landsbasis kan leses av tabell 3.

Nedskjæringen i sikkerhetspsykiatriske sengeplasser innen Helse Sør-Øst representerer det mest påfallende funnet. Antall plasser er redusert fra 131 senger i 2005 til 113 senger i 2008. Størstedelen av nedskjæringen er gjennomført på regionalt nivå, men det er også en betydelig reduksjon innen lokale helseforetak. I tillegg er det fjernet tre senger på lokale helseforetak innen Helse Vest. Det er opprettet fire senger på Sykehuset Østfold. Det synes å være den eneste opprettelsen av senger i sikkerhetspsykiatrien etter at Stortinget hadde bevilget midler til å opprette 30 nye plasser.

Våren 2008 var det 2,1 senger per 100 000 innbyggere på fylkeskommunalt eller lokalt helseforetaksnivå for Oslo, Akershus og Buskerud. Dette ligger under landsgjennomsnittet for 2005, og disse fylkene er antakelig noen av landets dårligst utstyrte når det gjelder antall sikkerhetssenger.