19.11.2024: Å rekruttere og beholde allmennleger er en stor utfordring for mange kommuner (1). Utfordringene er tydeligst i de minst sentrale kommunene (2–4). Flere kommuner har innført rotasjonsordning (også kalt nordsjøturnus), der legene jobber sammenhengende i kortere perioder etterfulgt av lengre friperioder. Vi har valgt å bruke begrepet rotasjonsordning om arbeidsformen, inspirert av industrioverenskomsten (5), der rotasjonsordning med 14 dager på og 28 dager fri er regulert i avtaleverk. Rotasjonsordninger kalles i norsk sammenheng også for innarbeidingsordninger (6). Moland og Bråthen (7) skriver...

04.11.2024: I Norge er den eldre befolkningen økende. Eldre mottar behandling lenger og de lever lenger med alvorlig og kronisk sykdom (1). Med flere alvorlig syke hjemmeboende eldre og stigende dødstall i Norge (2) vil det i fremtiden oftere være situasjoner hvor det er fastlegen som kan og bør snakke om døden med sine pasienter. Og fastlegen møter pasientene: Personer over 65 år har i snitt fem fastlegebesøk i året, skrøpelige eldre har gjennomsnittlig 7,2 konsultasjoner hos fastlegen årlig (3). Mennesker som ønsker å dø hjemme, bør imøtekommes så langt det går (4), og fastlegen bør ha en sentral rolle...

30.10.2024: Lindrande sedering i livets sluttfase er ei behandling som har blitt skulda for å vere uetisk og vanskeleg å skilje frå eutanasi (1). Eutanasi er i strid med norsk lov og etiske reglar (2, 3). Den såkalla Bærum-saka (4, 5) gjorde at Legeforeningen i 2000 starta arbeidet med å utarbeide etiske retningslinjer, som så blei revidert i 2014 (1). I desse blir lindrande sedering definert som «medikamentell reduksjon av bevissthetsnivået for å lindre lidelse som ikke kan avhjelpes på annen måte» (6). Det dreier seg om unntaksvis behandling i livets sluttfase ved utoleleg liding. Behandlinga tek sikte...

10.10.2024: I løpet av de siste 100 årene har det skjedd store endringer i dødeligheten av koronar hjertesykdom i Norge. I første halvdel av forrige århundre økte dødeligheten jevnt, bortsett fra en markert nedgang under den annen verdenskrig (1). Dødeligheten økte kraftig i årene etter krigen, kulminerte på 1970-tallet og har siden falt like markert som den økte (2). En sykdoms dødelighet påvirkes av hvor mange som rammes (insidens) og hvor stor andel av de rammede som dør (letalitet). Den norske epidemiologen Knut Westlund dokumenterte i flere klassiske studier på 1960-tallet at økningen i...

10.09.2024: Henging er blant de vanligste selvmordsmetodene på verdensbasis (1). I Norge har henging de siste årene blitt en vanligere metode ved selvmord (2). Over halvparten av selvmord registrert i 2021, ble gjennomført ved henging, og andelen var enda høyere hos unge voksne (2). Hengingsprosessen kan inndeles i et tidlig stadium som kjennetegnes av dyspné, kramper og apné, og i et senstadium med hjertestans. Utfallet avhenger av grad av hypoksisk hjerneskade hos pasienten: Ved mild grad kan sekvele utebli, og ved alvorlige skader kan pasienten utvikle en persisterende vegetativ tilstand eller dø (3)...

04.09.2024: Tarmkreft er den tredje vanligste kreftformen i verden, og Norge er blant landene med høyest forekomst (1). Kolorektale polypper har potensial til å utvikle seg til tarmkreft. Frem til 1980-tallet var standardbehandling for større kolorektale polypper kirurgisk reseksjon av det polyppbærende tarmsegmentet. Med innføring av fleksibel koloskopi, strukturert opplæring og stadig mer avansert koloskopiutstyr har imidlertid endoskopisk fjerning av benigne polypper vært anbefalt i internasjonalt anerkjente retningslinjer i flere år (2–4). Som følge av denne utviklingen regnes kirurgi derfor som...

06.08.2024: De siste 20 årene har det i Norge eksistert to former for tvungent psykisk helsevern: én sivilrettslig som besluttes av faglig ansvarlig lege eller psykolog ved institusjonen, og én strafferettslig som besluttes av påtalemyndighet og domstol. Domstolsversjonen av tvungent psykisk helsevern ble etablert i 2002, og er en rettslig særreaksjon hjemlet i straffelovens § 62 (1) og beskrevet i psykisk helsevernloven, kapittel 5 (2). En slik dom kan gis i stedet for fengselsstraff til personer som blir vurdert til ikke å være strafferettslig ansvarlige på handlingstidspunktet på grunn av sterkt...

24.06.2024: Auka pasienttilstrøyming til akuttmottak utfordrar pasienthandtering verda over (1). Overbelastning av kapasiteten kan gje utfordringar med pasientflyt og ha uheldige konsekvensar for pasientar og tilsette (1, 2). Demografi og trendar i pasienttilstrøyming er undersøkt (3–6), men det manglar oppdaterte studiar. Effektivitet og pasienttryggleik i akuttmottak har lenge vore sentrale tema i norsk helsevesen. I 2007 avdekte eit landsomfattande tilsyn alvorlege manglar ved akuttmottak i somatisk spesialisthelseteneste (7). Over halvparten av mottaka hadde usikkerheit om fagleg forsvarleg...

29.04.2024: Arbeidsmengden til fastlegene øker (1), og statsforvaltere, kommuner og fastlegene selv har uttrykt bekymring for bærekraften i fastlegeordningen (2). Det er utfordringer med å rekruttere leger både i de minst sentrale og de mest sentrale kommunene i landet (2). Tall fra Helsedirektoratet viste at per november 2023 sto 216 052 innbyggere uten fastlege (3). Det høye antallet innbyggere uten fast lege omtales som en krise for fastlegeordningen (4, 5). Vikarleger skaper fleksibilitet i fastlegeordningen (6). En vikarlege er en stedfortredende lege med autorisasjon som fyller en helt eller delvis...

11.04.2024: Covid-19-pandemien har aktualisert kommuneoverlegens rolle, organisatoriske plassering og funksjon (1–4). Før pandemien beskrev kommuneoverlegene en rolle som var usynlig, uklar og med begrenset tilgang til sentrale beslutningsarenaer (5). Under pandemien var kommuneoverlegen en sentral deltager i det kommunale krisearbeidet, faglig premissgiver for beslutninger i arbeidet med å forebygge og håndtere smitte (1, 4, 6) og koordinator mellom ulike aktører, organisasjoner og administrative nivå (1, 4, 7). En undersøkelse av kommuneoverlegers oppfatninger av egen rolle etter pandemien konkluderte...

08.04.2024: Norge hadde høy koronavaksinedekning under pandemien, også i minoritetsbefolkningen. Imidlertid hadde enkelte etniske minoritetsgrupper lavere vaksinedekning til tross for høy sykelighet og dødelighet av covid-19 (1, 2). Verdens helseorganisasjon har erklært vaksinenøling som en stor folkehelseutfordring (3). Vaksinenøling kan defineres som en tilstand av ubesluttsomhet og usikkerhet før man tar en beslutning om å bli eller ikke bli vaksinert (4). Vaksinenøling er altså ikke det samme som å være vaksinemotstander. Det er rasjonelt å være i tvil, særlig når en vaksine er ny. Studier der man har...

18.03.2024: Kosthold er en viktig faktor for helse (1–5), og sykdom som skyldes kostholdsrelaterte risikofaktorer er globalt anslått til å være årsak til om lag 11 millioner dødsfall og 255 millioner tapte leveår (6). Overvekt er et økende folkehelseproblem, og Verdens helseorganisasjon estimerte at prevalensen av fedme tredoblet seg i perioden 1975–2016 (7). Metaanalyser viser gjennomgående hvordan sammensetningen av kostholdet er sterkt forbundet med risiko for både fedme, diabetes type 2, hjerte- og karsykdom og en rekke andre sykdommer (1, 3, 5, 8). Hjelp til livsstilsendringer bør være første tiltak...

26.02.2024: Innledning Sepsis defineres nå som en infeksjon som utløser en dysregulert immunrespons, og hvor immunresponsen fører til livstruende organsvikt målt ved reduksjon i Sequential Organ Failure Assessment-skår (SOFA-skår) på minst to poeng (1). Etter endt sykehusopphold for sepsis skal helseforetakene rapportere pasientenes diagnoser og prosedyrekoder til Norsk pasientregister. Hensikten med medisinsk koding er å sikre en entydig forståelse av sykdom, symptomer og prosedyrer på tvers av spesialiteter og organisasjoner. Rapporterte koder brukes blant annet til overvåkning av sykdomstilstander...

29.01.2024: Bruk av opioider ved langvarige ikke-kreftrelaterte smerter er omstridt og har vært økende i de fleste høyinntektsland de siste 20 årene. Evidensgrunnlaget for behandlingseffekt over tid er svakt, og det er fare for utvikling av problematisk bruk, avhengighetssyndrom og andre alvorlige komplikasjoner (1, 2). Siden 2008 har man kunnet forskrive opioider på blå resept for behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter (3). Psykiske lidelser er mer vanlig hos personer med langvarige smerter (4). Studier viser at psykiske lidelser gir økt risiko for langvarig smerte, og at langvarig smerte...

22.01.2024: Høy vaksinasjonsdekning mot covid-19 er viktig for å beskytte den enkelte mot alvorlig forløp av covid-19 og for å opprettholde kapasiteten i helsevesenet (1). I Norge var det høy oppslutning om koronavaksinasjon gjennom pandemien med en dekningsgrad i verdenstoppen. Likevel viser tidligere studier at vaksinasjonsdekningen varierte med innvandringsbakgrunn og fødeland, og et liknende mønster er sett i andre land (2–5). Blant voksne bosatt i Norge, har vaksinasjonsdekningen vært lavest blant personer med landbakgrunn fra Latvia, Bulgaria, Polen, Romania og Litauen, og høyest blant personer med...

10.01.2024: For å sikre god prioritering av pasienter med akutt behov for helsehjelp er det utarbeidet ulike hastegradsverktøy. Et godt hastegradsverktøy må være lett å bruke og gjøre det mulig å skille mellom pasienter med tidskritisk behov for helsehjelp og pasienter som kan vente. Flere hastegradsverktøy benyttes på norske sykehus, for eksempel Rapid Emergency Triage and Treatment System og Manchester Triage Scale (1, 2). Helsetilsynet har ønsket en standardisering, men det foreligger ingen foreslått nasjonal modell (3, 4). Selv om hastegradsverktøy er i utstrakt bruk, er ikke validiteten til...

11.12.2023: Alkoholforbruk er en sentral utfordring for folkehelsen på verdensbasis og en risikofaktor for tap av friske leveår (1, 2). Skadelig alkoholforbruk defineres som alkoholkonsum som resulterer i helsemessige og sosiale konsekvenser, mens risikofylte alkoholvaner defineres som et drikkemønster som øker risikoen for slike konsekvenser i en slik grad at oppmerksomhet og råd fra helsepersonell er nødvendig (3, 4). Nordmenns drikkevaner varierer med alder og kjønn. Tendensen er at eldre fordeler alkoholinntaket over flere episoder, mens yngre drikker sjeldnere og inntar flere alkoholenheter per...

28.11.2023: Medisinsk pedagogikk er et interdisiplinært forskningsfelt med røtter tilbake til 1950-tallet (1). Det grenser mot og låner teorier, begreper og metoder fra fag som pedagogikk, psykologi, sosiologi, filosofi og historie, men har utdanning og læring blant medisinstudenter og leger som hovedanliggende. Medisinsk-pedagogisk forskning har til hensikt å «… deepen the knowledge and understanding of learning and education by studying phenomena, relations and how and why what works for whom.» (2). Kunnskap produsert gjennom medisinsk-pedagogisk forskning er nødvendig for å sikre gode læringsvilkår og...

06.11.2023: Fedme defineres som kroppsmasseindeks (BMI) > 30 kg/m 2 og er en global helseutfordring (1). I Norge har prevalensen av fedme hos voksne økt fra 8 % for menn og 13 % for kvinner i 1984 til henholdsvis 25 % og 20 % i 2019. Prevalensen av overvekt og fedme hos norske barn under ni år er 15–20 % (2). Fedme gir økt risiko for blant annet diabetes type 2, høyt blodtrykk, obstruktiv søvnapné og hjerte- og karsykdommer. Tilsvarende øker risikoen for muskel- og skjelettplager, enkelte kreftformer, depresjon og redusert livskvalitet. Fedme er en kronisk tilstand som kan forebygges og behandles gjennom...

06.11.2023: Selv i Norge er behovene for spesialisthelsetjenester større enn vi har ressurser til (1). Vi har lang tradisjon for offentlig debatt om helseprioriteringer. Prioriteringer i spesialisthelsetjenesten er regulert gjennom lovgivning, bevilgninger og gjennom departementets oppdragsdokument til de regionale helseforetakene (2). Prioritering av helseressurser er komplekst og vanskelig. Det gjennomføres i et krysspress fra politiske, sosiale, kulturelle og økonomiske krefter, både i og utenfor helseinstitusjonene (3–5). En hovedoppgave på medisinstudiet identifiserte nylig et titalls empiriske...

02.11.2023: Hjertesvikt kjennetegnes av objektive funn av strukturelle og/eller funksjonelle endringer i hjertet som gjør at hjertemuskelen ikke klarer å pumpe tilstrekkelig oksygenrikt blod til kroppen (1). Tradisjonelt har hjertesvikt blitt delt inn i distinkte fenotyper (systolisk og diastolisk svikt) basert på måling av venstre ventrikkel-ejeksjonsfraksjon ved ekkokardiografi, men nyere data indikerer at pasienter med hjertesvikt har lik prognose uavhengig av fenotype og ejeksjonsfraksjon (1). Prevalensen av hjertesvikt er nå > 10 % i befolkningen over 70 år (2). Høyere levealder i befolkningen og...

20.10.2023: Det er omtrent 150–200 nye tilfeller med akutt myelogen leukemi i Norge i året (personlig meddelelse fra Kreftregisteret og (1)). Vi kjenner ikke median alder ved diagnosetidspunktet i Norge, men den er estimert til 72 år i Sverige og 68 år i USA (2, 3). Eldre har dårligere prognose enn yngre pasienter, blant annet fordi det er høyere forekomst av ugunstige genetiske forandringer i kreftcellene, noe som igjen gir økt resistens for kjemoterapi (4). Samtidig gjør dårligere funksjonsstatus og komorbiditet pasientene mer utsatt for behandlingsrelatert død. Behandling av eldre med akutt myelogen...

09.10.2023: Retningslinjer er viktige verktøy for kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten. I Norge er Helsedirektoratet en sentral aktør, som den eneste med lovfestet mandat til å «utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer» (jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 12 - 5 (1) og spesialisthelsetjenesteloven § 7 - 3 (2)). Nasjonale faglige retningslinjer er normerende (3, 4). De er ikke rettslig bindende, men blir ifølge Helsedirektoratet ansett som en standard for «god faglig praksis» av nasjonale helsemyndigheter (4). Å fravike anbefalingene kan kreve en særskilt begrunnelse...

27.09.2023: Den første hjerte- og lungetransplantasjonen i Norden ble utført på Rikshospitalet i 1986. Siden 1990 har lungetransplantasjon vært et etablert behandlingstilbud i Norge, og antallet lungetransplantasjoner var 5,9 per 1 million innbyggere i 2009–20 (1). Lungetransplantasjon kan være en behandlingsmulighet for pasienter i sluttstadiet av en kronisk livstruende lungesykdom, der det ikke finnes ytterligere behandlingsmuligheter og det er høy sannsynlighet for å dø innen 1–2 år på bakgrunn av lungesykdommen. Samtidig må pasienten ha en rimelig mulighet til å overleve selve operasjonen og den...

19.09.2023: Geoffrey Roses betydningsfulle og fortsatt aktuelle artikkel fra 1985 illustrerer viktigheten av å skille mellom individperspektivet og populasjonsperspektivet (1). Hovedbudskapet er at lav sykdomsrisiko i en stor andel av populasjonen kan føre til minst like mange sykdomstilfeller som høy sykdomsrisiko i en liten andel av populasjonen. Selv om Roses beskrivelse av styrker og svakheter ved de to perspektivene har vært kjent lenge, vektlegges fortsatt individperspektivet mest i dag, gjerne gjennom tiltak ved høy risiko og forsøk på persontilpasset medisin. I et populasjonsperspektiv ser man på...

21.08.2023: Alle kommuner er lovpålagt å ha en kommuneoverlege (1). Denne skal være en medisinskfaglig rådgiver opp mot alle sektorer og virksomheter i kommunen og har en viktig koordinerende rolle i kommunens dialog med fastlegene. I tillegg har kommuneoverlegen særskilte oppgaver fastsatt i smittevernloven, folkehelseloven, helseberedskapsloven og lov om tvungent psykisk helsevern (2). Samtidig bestemmer kommunene selv organiseringen av kommuneoverlegefunksjonen. Stillingsstørrelse, plassering i organisasjonen og oppgaver varierer. Kommuneoverlegene ble en sentral ressurs for smittevern og...

26.06.2023: Demens er en kronisk tilstand som er kjennetegnet av redusert kognitiv funksjon og endret atferd av en slik grad at det fører til redusert evne til å mestre aktiviteter i dagliglivet. Hyppigste årsak er Alzheimers sykdom (1). Mild kognitiv svikt kan være et forstadium til demens. Ved mild kognitiv svikt er kognitive funksjoner endret fra tidligere nivå, men ikke slik at det påvirker funksjoner i dagliglivet (2). Over 55 millioner personer i verden har demens, og tallet forventes tredoblet innen 2050 (3). Systematiske oversikter har vist at forekomsten av demens fordobler seg for hver femårs...

12.06.2023: Gastroøsofageal refluks er tilbakestrømming av innhold i magesekken til spiserøret. Etter måltider er slik refluks vanlig, og de fleste episoder gir ingen symptomer. Termen gastroøsofageal refluks sykdom brukes når refluks gir plagsomme symptomer eller komplikasjoner (1). Skillet mellom fysiologisk og patologisk refluks er naturlig nok ikke skarpt, men avhengig av individuell toleranse for symptomer, sensitivitet i spiserøret og om refluksepisoder oppleves som plagsomme. Hos spedbarn (barn yngre enn ett år) er gulping normalt: 67 % har minst én episode daglig, og 23 % har fire eller flere...